Disputas: Stina Hansteen Solhøy

Cand. polit. Stina Hansteen Solhøy ved Institutt for statsvitenskap vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Unntak for trossamfunn? Politikkutforming i spenningsfeltet mellom statlige likestillingsambisjoner og religiøs autonomi, 1974-2014

Foto: Hilde Kristin Klungrehaug

Tid og sted for prøveforelesning

Fredag 15. januar 2016 kl. 10.15 - 11.00, Aud. 103, Georg Morgenstiernes hus

Tema: Kjønnsmakt i liberalisme-kommunitarismedebatten

Bedømmelseskomité

  • Førsteopponent: Professor Anna Jonasdottir, Örebro Universitet
  • Andreopponent: Professor Pål Repstad, UiA
  • Tredje medlem: Professor Anne Julie Semb, UiO

Leder av disputas

Professor emeritus Per Kristen Mydske

Veileder

  • Professor Beatrice Halsaa, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO
  • Førstelektor Øivind Bratberg, Institutt for statsvitenskap, UiO
     

Grenser for likestilling

Kvinners diskrimineringsvern har blitt styrket, og trossamfunns rett til selvbestemmelse internt har blitt innsnevret. Det går likevel fortsatt en grense for norsk likestillingspolitikk ved trossamfunns ansettelser av prester, religiøse ledere og religiøse lærere. Ingen politiske partier har utfordret denne grensedragningen. Det er konklusjonen i en ny doktoravhandling av Stina Hansteen Solhøy.

Bør likestillingsloven gjelde for trossamfunn? Spørsmålet knytter an til en av vår tids sentrale debatter betegnet som «det flerkulturelle samfunnets hodepine». Er det legitimt for et liberalt samfunn å tvinge liberale verdier på en gruppe i samfunnet? Er det legitimt å la det være? I doktoravhandlingen "Unntak for trossamfunn? Politikkutforming i spenningsfeltet mellom statlige likestillingsambisjoner og religiøs autonomi 1974-2014" analyseres politisk debatt om grensedragningen mellom diskrimineringsvern og likestillingspolitikk på den ene siden, og privatliv/trossamfunn på den andre, slik denne debatten har pågått gjennom førti år.

Avhandlingen går inn i den aktuelle debatten der likestillingsminister Solveig Horne (Frp) nå har sendt ut forslag om én felles likestillings- og diskrimineringslov. Et av spørsmålene er om den nye loven bør ha unntak for «familieliv og rent personlige forhold». Da likestillingsloven ble foreslått første gang i 1974 var det nettopp med et unntak for «privatlivets område». Dette ble aldri vedtatt på grunn av sterk kritikk blant annet fra kvinnepolitisk hold. Med Hornes nye lovforslag vekkes denne gamle debatten til live igjen. Forslaget vil også kunne reise spørsmål om hvorvidt religiøs praksis og overbevisning er et «rent personlig forhold» som må være unntatt loven. Spørsmålet fremover blir hvorvidt det nå skal trekkes nye og snevrere grenser for likestilling. Hva Stortinget beslutter og hvilke konsekvenser det har for kvinners diskrimineringsvern gjenstår å se.

Publisert 22. des. 2015 09:37 - Sist endret 5. jan. 2016 15:15