Disputas: Andreas Holmedahl Hvidsten

Master i statsvitenskap Andreas Holmedahl Hvidsten ved Institutt for statsvitenskap vil forsvare sin avhandling for graden ph.d: "Beyond Reification and Deconstruction: Towards a Dialogical Approach to Theorizing International Politics"

Foto: UiO

Inngangen til auditorium 13 er på baksiden av Domus Media.

Prøveforelesning

Kl. 10:15 - 11:00

Tema: Presentation of the main contributors to deconstruction and their methodologies, and discussion of deconstruction when applied to International Relations with respect to its main weaknesses and the need to move beyond them.

Disputas

Kl. 13:15 -16:00

Bedømmelseskomité

Disputasleder

Veiledere

Hva er forholdet mellom teorier om internasjonal politikk og praktisk internasjonal politikk?

Utgangspunktet for drøftingen er den særegne situasjonen alle som studerer samfunnet, ikke bare internasjonal politikk, befinner seg i: at det man studerer også «studerer» seg selv; man fortolker aktører som også fortolker seg selv og sin egen situasjon. Et av uttrykkene for denne situasjonen er at man har «teori» på begge sider av skillet mellom de som studerer og de som blir studert. Liberalisme, for eksempel, er både en teoretisk tradisjon i studiet av internasjonal politikk, og en ideologi man tillegger aktører i internasjonal politikk og som underbygger visse institusjoner i internasjonal politikk.

Internasjonal-politisk teori er således en del av internasjonale politikk (ikke bare studiet av internasjonal politikk) – i hvert fall den grad slik teori uttrykker ideer som ligger til grunn for faktisk politisk praksis, og det bør slike teorier gjøre. Dette, argumenter Hvidsten, gir internasjonal-politisk teori en kritisk dimensjon.

Et hovedpoeng i avhandlingen er at å klargjøre ideene som til enhver tid underbygger handlinger og institusjoner i internasjonal politikk ikke er nøytral aktivitet. Det er nemlig en pågående politisk kamp om disse ideene – en kamp teoretikere ikke kan unngå å blande seg inn i.          

Så er spørsmålet: hvordan bør en stå i denne kampen? Det er her dialog-begrepet kommer inn, i kontrast til de to andre begrepene som er nevnt i tittelen på avhandlingen (reifisering og dekonstruksjon). «Reifisering» vil si at en ens eget teoretiske standpunkt fremstilles som naturlig og selvinnlysende. Denne måten å forholde seg til praksis på innebærer et klart, men lite reflektert standpunkt. «Dekonstruksjon» vil si at ingen teorier er naturlige og selvinnlysende. Denne måten å forholde seg til praksis på er mer reflektert og åpen, men er også unnvikende, og i seg selv lite oppbyggelig. Det tredje alternativet, dialog, forsøker å kombinere det beste fra disse to andre standpunktene.

Dersom det er avgjørende for en teori om internasjonal politikk at den fanger inn den normative horisonten som internasjonal politikk foregår under, så kan ikke en slik teori valideres rent empirisk – den må også valideres filosofisk. Man slipper ikke unna spørsmål om hva som ligger i begreper som «rettferdighet», «orden», «fred» etc., noe som ikke er empiriske, men filosofiske spørsmål. Dette er en noe ganske annet enn det vi forteller studenter av internasjonal politikk i dag. Et annet viktig element er at relasjonen mellom teoretiker og praktiker bør være pedagogisk: gjennom å klargjøre for praktikeren de idealene som allerede er (implisitt) regulerende for praksis så kan teoretikere komme med helt konkrete oppbyggelige bidrag til internasjonal politikk. 

Publisert 5. okt. 2016 16:47 - Sist endret 9. jan. 2019 16:16