Disputas: Henrik Stålhane Hiim

Master i statsvitenskap Henrik Stålhane Hiim ved Institutt for forsvarsstudier vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Selective supporter: China and nuclear weapons proliferation

Henrik S. Hiim, IFS

Tid og sted for prøveforelesning

Torsdag 7. april 2016 kl. 10.15, Gamle Festsal, Universitetet i Oslo

Tittel på prøveforelesning: The role of sanctions in non-proliferation policy

Bedømmelseskomité

  • Professor Andrew Scobell, RAND
  • Forsker Sverre Lodgaard, NUPI
  • Professor Anne Julie Semb, ISV, UiO

Leder av disputas

Professor emeritus Helge Hveem

Veiledere

  • Professor Paul Midford, NTNU
  • Professor Raino Malnes, ISV, UiO

Kinas atomdiplomati og ikke-spredningspolitikk

Kinas atomdiplomati og ikke-spredningspolitikk har gjennom flere tiår vært omstridt. Kina har gitt betydelig materiell støtte til atom- og missilprogrammene til både Pakistan og Iran. Videre har Beijing gitt både diplomatisk og økonomisk støtte til Nord-Korea. Kritiske røster mener Kina gjennom sin politikk fortsetter å bidra til spredning av atomvåpen. Andre hevder at Kinas politikk gradvis har endret seg, og at landet nå faktisk ønsker å forhindre slik spredning.

I Selective Assistance: China and nuclear weapons proliferation sammenlikner Henrik Stålhane Hiim Kinas politikk overfor atomprogrammene i Pakistan, Iran og Nord-Korea. Avhandlingen er basert på kinesiskspråklig kildemateriale, arkivmateriale samt intervjuer med en rekke myndighetspersoner, og beskriver utviklingen i Kinas atomdiplomati over en periode på over 40 år. Den konkluderer med at Kina har vært og fortsetter å være en selektiv og strategisk spreder av atomteknologi. For Kina er spredning av atomvåpen en sikkerhetsutfordring i noen tilfeller, men en måte å utøve innflytelse på i andre tilfeller. Hiim utvikler et teoretisk rammeverk for å analysere om, når og hvordan stater støtter andre stater med et (mistenkt) atomvåpenprogram. Avhandlingen anvender dette rammeverket for å analysere Kinas politikk overfor Pakistan, Iran og Nord-Korea.

Pakistan er det tilfellet der Kina i størst grad har brukt spredning av kjernevåpen aktivt som et middel for å sikre innflytelse. Avhandlingen dokumenterer at Kina lovet å hjelpe Pakistan med sitt våpenprogram allerede i 1974, få uker etter at India hadde testet kjernevåpen. I form av missilteknologi fortsatte Kinas assistanse til langt utpå 2000-tallet. Formålet med assistansen til Pakistan har vært å holde India i sjakk, og å opprettholde en maktbalanse i Sør-Asia som er til Kinas fordel. 

Avhandlingen viser at Kina også ga betydelig støtte til Irans atomprogram i perioden 1985-1997, men i form av teknologi som var lovlig under Ikkespredningsavtalen, og i utgangspunktet til sivilt bruk. Fordi Iran har mer begrenset strategisk verdi enn Pakistan, og på grunn av sterkt press fra USA, avsluttet Kina alt atomsamarbeid med Iran i 1997. Kina har imidlertid fortsatt å gi Iran en viss diplomatisk og økonomisk støtte gjennom 2000-tallet. På tross av at Kina ikke ønsker at Iran skal utvikle kjernevåpen, ser landets ledere trussel fra Irans atomprogram som beskjeden.

Når det gjelder Nord-Koreas atomvåpenprogram, finner Hiim at Kina aldri har ønsket at landet skal utvikle kjernevåpen. På grunn av frykt for at land som Japan og Sør-Korea kan svare med å utvikle egne våpenprogram, har Kina gitt lite eller ingen materiell støtte til landets atom- og missilprogrammer. Nord-Koreas strategiske verdi gjør at Kina likevel har beskyttet regimet. Atomvåpenprogrammet har dermed skapt et vanskelig dilemma for Kina.
 

Publisert 16. mars 2016 13:53 - Sist endret 14. apr. 2016 10:46