Disputas: Guri Rosén

Master i statsvitenskap Guri Rosén ved ARENA vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Striving for Influence. The European Parliament in EU Foreign Policy

Guri Rosén, ARENA

Tid og sted for prøveforelesning

Torsdag 15. januar 2015 kl. 10:15 - 11 i aud. 2, Eilert Sundts hus

Tema for prøveforelesning: The Added Value of Communicative Rationality in Explaining and Understanding EU Foreign Policy

Bedømmelseskomité

  • Førsteopponent: Professor Berthold Rittberger, University of Munich
  • Andreopponent: Professor Ben Tonra, University College Dublin

Professor Janne Haaland Matlary er komiteens tredje medlem og koordinator.

Leder av disputas

Professor Bjørn Høyland

Veileder

 

Et eksempel til etterfølgelse?

Europaparlamentet har brukt mye tid og krefter på å kjempe til innflytelse over EUs utenrikspolitikk. Et hovedargument har vært at det er et behov for å gjøre denne politikken mer etterrettelig, og at Europaparlamentet i så måte har et ansvar overfor sine velgere. Til tross for at EUs utenrikspolitikk regnes som et mellomstatlig anliggende, har denne innsatsen ført frem.

Avhandlingen forklarer Europaparlamentets økte innflytelse på tre ulike områder av EUs utenrikspolitikk: budsjettet for utenrikspolitikken, tilgangen til hemmeligstemplede dokumenter og den eksterne handelspolitikken. I alle tre tilfeller har Europaparlamentet oppnådd større innflytelse enn medlemsstatene ønsket. Dette er uventet gitt at EUs utenrikspolitikk regnes som et mellomstatlig område der overnasjonale aktører som Europaparlamentet formelt sett har lite makt.

Analysen viser at Europaparlamentet, i alle tre tilfeller, har klart å overbevise medlemsstatene om viktigheten og riktigheten av å involvere det i utenrikspolitikken. Hovedargumentet mot å involvere parlamentet på disse områdene var i utgangspunktet at utenrikspolitikken er forbeholdt medlemsstatene. Denne posisjonen kunne vanskelig forsvares i møte med argumentet om at Europaparlamentet har rett til å ta del i å forme EUs utenrikspolitikk. Dette gjaldt særlig for handelspolitikken der parlamentet kunne knytte sin argumentasjon opp mot et generelt prinsipp om at medlovgivning skulle gjelde på områder der beslutninger fattes med kvalifisert flertall.

Funnene i avhandlingen tyder på at medlemsstatene har akseptert at Europaparlamentet har en legitim rolle også innenfor utenrikspolitikken. Dette har to vesentlige implikasjoner. For det første tyder det på at EUs utenrikspolitikk vanskelig kan regnes som entydig mellomstatlig. For det andre tydeliggjøres forskjellen mellom Europaparlamentet og nasjonale parlamenter. Utenrikspolitikken er et politikkområde skånet fra ordinære demokratiske prosesser. Mens svært mange parlamenter har akseptert denne arbeidsdelingen – inkludert det norske Stortinget – bruker Europaparlamentet enhver anledning til å øke sin deltakelse og innflytelse. Videre forskning bør sette fokus på hvorfor det er slik, samt i hvilken grad det kan sies å være en demokratisk ordning.

Publisert 19. des. 2014 15:40 - Sist endret 16. jan. 2019 08:59