Disputas: Ida Maria Oma

Master i statsvitenskap Ida Maria Oma ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Small states and burden-sharing in allied operations abroad. The case of Norway in ISAF

Ida M. Oma, IFS

Tid og sted for prøveforelesning

Tirsdag 9. juni 2015 kl. 10.15 - 11.00 i aud. 2, Eilert Sundts hus

Tema: The theoretical and methodological foundations of Nato burden- sharing: Applicable to small states?

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Jens Ringsmose, Syddansk Universitet
  • 2. opponent: Benjamin Zyla, Universtiy of Ottawa
  • Koordinator: Janne Haaland Matlary, ISV

Leder av disputas

Professor emeritus Helge Hveem, ISV

Veileder

  • Arild Underdal, ISV
  • Torunn Laugen Haaland, IFS

Var Norge en god NATO-alliert i Afghanistan?

Norge var gjennomgående en militært aktiv og fremoverlent bidragsyter til NATOs operasjon i Afghanistan, men deltok ikke i sør der kampene var hardest og allierte tok flest tap. Bakgrunnen var dels at Norge ønsket et rolig hovedinnsatsområde, og dels intern regjeringsdragkamp.  

Ifølge Ekspertgruppen for forsvaret av Norge, som avgav sin rapport til forsvarsministeren i april i år, har Ukraina-krisen og Russlands militære modernisering bidratt til å understreke at NATO og alliert hjelp i krise og krig er avgjørende viktig for norsk sikkerhet. Norge må på sin side bistå andre allierte og ta sin del av byrdene.

Etter den kalde krigen ble evne og vilje til å stille relevante militære bidrag til internasjonale operasjoner og risikable oppdrag et kjernefokus i den transatlantiske byrdefordelingsdebatten. Derfor var det viktig for Norge som allianseavhengig småstat å delta i den NATO-ledede ISAF-operasjonen i Afghanistan. Ida M. Oma har i sin avhandling sett nærmere på hvordan Norge innrettet sin militære deltakelse i ISAF og hvilke hensyn som lå til grunn.

– Avhandlingen viser at Norge var svært opptatt av å være en lojal alliert i alliansen, og søkte synlighet for den norske innsatsen gjennom å bidra med mange soldater målt i forhold til folketall og stille etterspurte bidrag, forteller Oma. Norge konsentrerte imidlertid sin deltakelse til den relativt rolige nord-regionen i 2005/2006. Norske beslutningstakere ønsket å unngå et potensielt veldig dyrt og farlig hovedengasjement i sør. Norge avslo i årene som fulgte gjentatte forespørsler om å sende bidrag sørover der kampene var hardest og allierte tok flest tap. Deltakelse i sør viste seg umulig å bli enige om for Stoltenberg-regjeringen på grunn av regjeringspartneren SVs innbitte motstand og ønsket om å holde koalisjonen sammen.

– Manglende norsk deltakelse i sør førte til at Norge havnet i gruppen av land som i en periode ble jevnlig kritisert for å bidra til å undergrave solidariteten i alliansen, sier Oma. Fra 2007/2008 ble imidlertid sikkerhetssituasjonen i “norsk” ansvarsområde i nord betydelig og gradvis forverret, og norske militære enheter og ledere var pådrivere for en proaktiv tilnærming til utfordringene. Norske soldater var i økende grad involvert i kamphandlinger, skillet mellom nord og sør ble mindre fremtredende i praksis og Norge led betydelige tap i Afghanistan.

Ida M. Oma er forsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS). Hun forsvarer sin doktorgrad ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.

For mer informasjon, kontakt Oma på tlf. 23 09 59 51 eller e-post imoma@ifs.mil.no.

Publisert 26. mai 2015 09:00 - Sist endret 26. mai 2015 12:27