Disputas: Anders Ravik Jupskås

Master i statsvitenskap Anders Ravik Jupskås ved Institutt for statsvitenskap vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: The Persistence of Populism. The Norwegian Progress Party 1973 – 2009.

Anders R. Jupskås, ISV

Tid og sted for prøveforelesning

Onsdag 10. juni 2015 kl. 10.15 - 11.00 i aud. 7, Eilert Sundts hus

Tema: The break-down of the Nordic five-party model – dealignment or realignment?

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor Hanspeter Kriesi, European University Institute, Firenze
  • 2. opponent: Professor Marie Demker, Universitetet i Gøteborg
  • koordinator: Professor Bernt Aardal, ISV

Leder av disputas

Professor Raino Malnes

Veileder

Sammendrag

Fremskrittspartiet (FrP) er blant de mest suksessfulle høyrepopulistiske partiene i den postindustrielle verden, dvs. Vest-Europa, Nord-Amerika og Australia. At det skulle ende opp slik, har overrasket mange – både politiske motstandere, kommentatorer og forskere. FrPs utgangspunkt var blant annet preget av en svært smal politisk plattform, uklare relasjoner til mer ytterliggående grupperinger på høyresiden, karismatisk lederskap og en ikke-eksisterende organisasjonsstruktur. Partiet hadde dessuten svært få støttespillere i det gjennomorganiserte norske sivilsamfunnet. Likevel klarte det å etablere seg i den norske partifloraen, og ved flere valg på 2000-tallet var FrP det største partiet på høyresiden. Hvordan var dette mulig? Hva har partiet gjort for å unngå å ende opp som en politisk døgnflue? Svaret handler naturligvis dels om endrede sosiale strukturer, nedgangen i klassestemmegivning, forvitringen av etablerte skillelinjer og dels om endrede politiske mulighetsstrukturer, slik som karteliseringen av partipolitikken, ideologisk konvergens mellom etablerte partier og fremveksten av en tabloid massemedia. Likevel er det vanskelig å forstå FrP evne til å bite seg fast i det norske partisystemet uten at vi forstår hvordan partiet selv har endret seg siden gjennombruddet i 1973.

Denne avhandlingen studerer FrPs ideologiske og organisatoriske endring basert på et omfattende og delvis unikt datamateriale, inkludert tre representative undersøkelser blant partiets medlemmer (i 1991, 2000 og 2009); to undersøkelser blant partiets landsmøtedelegater (2001 og 2009); velgerundersøkelser i fra hele perioden (1973-2009); partiets vedtekter; sentralstyrets årsrapporter; partiprogrammer; en rekke medieoppslag; og sekundær litteratur. For å plassere en rekke av funnene inn i en bredere kontekst, blir FrP systematisk sammenlignet med tre andre norske partier (SV, Ap og Høyre). Hovedargumentet er at FrP har blitt et parti med en omfattende og rimelig enhetlig politisk profil; at det har evnet å opprettholde sitt ’image’ som et legitimt parti til tross for en klar innvandringsskeptisk agenda; at partiet gradvis har bygget slagkraftig partiorganisasjon som er stadig mer integrert i sivilsamfunnet; og at partiet har vært ledet av mobiliserende og organiserende ledere. Partiet har fortsatt populistiske elementer, men i det store og det hele har partiet blitt mer likt de partiene partiets grunnlegger, Anders Lange, i sin tid kritiserte.   

Publisert 27. mai 2015 09:41 - Sist endret 9. jan. 2019 16:14