Disputas: Hege Hofstad

Cand. polit. Hege Hofstad ved NIBR vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Håndtering av "wicked problems" i kommunal planlegging. Lokal oversettelse av målsettingene om bærekraftig utvikling og bedre folkehelse i ulike planleggingspraksiser.

Hege Hofstad, Norsk institutt for by- og regionsforskning

Tid og sted for prøveforelesning

Torsdag 14. februar 2013 kl. 10:15 - 11:00, Ullevål kino, Universitetet i Oslo.

Tema for prøveforelesning: Drøft på bakgrunn av teoretiske perspektiver og empiriske funn i din avhandling sannsynlige utviklingsbaner for folkehelsearbeidet i kommunene i tilknytning til 'Samhandlingsreformen' som ble iverksatt fra 1. januar 2012.

 

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor Stig Montin, Gøteborgs Universitet, Sverige
  • 2. opponent: Seniorforsker Toril Ringholm, NORUT
  • Professor Harald Baldersheim, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo

 

Leder av disputas

Professor Lawrence Rose

 

Veiledere

  • Professor Jacob Torfing, Institutt for samfunn og globalisering/Senter for demokratisk nettverksstyring, Roskilde Universitet
  • Professor Per Kristen Mydske, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo

 

Håndtering av "wicked problems" i kommunal planlegging. Lokal oversettelse av målsettingene om bærekraftig utvikling og bedre folkehelse i ulike planleggingspraksiser.

Avhandlingen undersøker hvordan de komplekse, nasjonale målene for folkehelse og bærekraftig utvikling oversettes i lokale, kommunale planleggingspraksiser. Mer spesifikt innebærer dette å undersøke om det finnes relasjoner mellom folkehelse og bærekraftig utvikling som utviklingsmål, samt å identifisere hvilke elementer som fremmer og hvilke som hemmer integrering av folkehelse og bærekraftig utvikling i lokal planlegging. Avhandlingen bygger på casestudier i norske og svenske kommuner, dokumentstudier og en landsdekkende survey til alle norske kommuner.

Avhandlingen viser at det er klare paralleller mellom folkehelse og bærekraftig utvikling. Hofstad argumenterer for at begge målsettingene er såkalte ”wicked problems” som kan oversettes til komplekse problemer idet de er vanskelige å definere, lokalisere, implementere og løse. Den samfunnsmessige håndteringen er også overlappende. Gjennom tverrsektorielt arbeid, myndiggjøring av lokalsamfunn og bred medvirkning skal ulike aktører ansvarliggjøres og bidra til en samfunnsutvikling i tråd med disse målene. Planlegging sees som en nøkkel for å få dette til. Imidlertid er graden av integrering i den lokale planleggingspraksisen ulik.

Folkehelse forstått som en tverrsektoriell innsats for å forebygge og fremme helse er foreløpig et noe prematurt tema i lokale planleggingspraksiser. Mest oppmerksomhet får aktiviteter og organisasjoner knyttet til fysisk aktivitet, noe som passer inn i planleggingens tradisjonelle fysiske fokus. Bærekraftig utvikling har vært et viktig tema i planleggingen siden 1990-tallet. Såkalte ”compact city”-strategier der utviklingsområdene konsentreres til kollektivknutepunkter har fått en dominerende plass i både de norske og svenske kommunene. Avhandlingen belyser forholdet mellom økologisk, økonomisk og sosial bærekraft innenfor rammen av slike strategier og finner at det eksisterer et hierarki mellom disse hensynene. Økonomiske hensyn har en dominerende plass, dette er selve kjernen i ”compact city” - modellen. Også økologiske/miljømessige hensyn får oppmerksomhet, ikke minst i form av grønnstrukturplaner som skal bidra til å løfte bevisstheten om grønnstrukturens kvalitet. Sosiale hensyn har så langt en mer beskjeden plass i planleggingen. Målsettinger understøttes i mindre grad av etablerte planvirkemidler.

Avhandlingen opererer i skjæringspunktet mellom etablerte praksiser og nye ideer. Flere av artiklene diskuterer i hvilken grad og på hvilke måter kimer til endring i balansen mellom det bestående og nye praksiser inspirert av ideene fra folkehelse og bærekraftig utvikling finner sted. Avhandlingen argumenterer for at det finnes tegn til en slik endring, ikke minst i forhold til den økologiske/miljømessige bærekraftdimensjonen, men også i forhold sosial bærekraft og folkehelse.

 

                             

Publisert 1. feb. 2013 11:20 - Sist endret 16. okt. 2013 12:29