Disputas: Stine Aakre

Master i statsvitenskap Stine Aakre ved Cicero vil forsvare sin avhandling for graden PhD: The Nature, Design and Feasibility of Robust Climate Agreements

Stine Aakre, Cicero

Tid og sted for prøveforelesning

Fredag 6. desember 2013 kl. 10:15. Aud. 2, Eilert Sundts hus

Tema for prøveforelesning: The Possibilities and Limits of Using Game Theory and Experiments for the Analysis of International Policy Issues

Bedømmelseskomité

  • Professor Michael Finus, University of Bath
  • Dr. Gabriele Spilker, ETH Zürich
  • Professor emeritus Knut Midgaard, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Arild Underdal

Veileder

Liten grunn til å vente at klimaforhandlingene vil lykkes.

For å nå målet om å begrense global oppvarming til to grader, må medlemslandene i FNs klimakonvensjon lykkes med å få på plass en effektiv internasjonal klimaavtale. På tross av to tiår med forhandlinger har partene ikke lykkes med dette. Avhandlingen finner at heller ikke i fremtidige forhandlingsrunder vil det være sannsynlig at partene enes om en effektiv avtale.

Avhandlingen analyserer hvilke avtaletyper som kan være effektive og hvilke som kan være politisk mulige. En effektiv klimaavtale må tilfredsstille følgende tre betingelser: 1) bred deltakelse, 2) betydelige utslippskutt, og 3) høy etterlevelse. Avhandlingen finner at de avtaleformer som per i dag er politisk mulige, ikke tilfredsstiller de tre betingelsene for effektive avtaler.

For det første er utslippsreduksjoner et offentlig gode, og betydelige utslippskutt vil innebære betydelige kostnader og dermed sterke insentiver for det enkelte land til å opptre som gratispassasjer. For å sikre en effektiv avtale vil det derfor være nødvendig med kraftfulle systemer for håndheving av både deltakelse og etterlevelse. Kun når begge typer håndhevingssystem er på plass vil det være lønnsomt for alle (viktige) parter å delta i, og etterleve, en avtale som spesifiserer betydelige utslippskutt for alle medlemsland. For det andre vil det ikke være mulig å oppnå enighet om innføring av håndhevingssystemer som gir insentiver for både deltakelse og etterlevelse i en ny avtale dersom forhandlingene finner sted innenfor rammene av FNs klimakonvensjon. Beslutninger i FNs klimakonvensjon fattes ved konsensus, og land som betviler egen evne eller vilje til å gjennomføre betydelige utslippskutt vil motsette seg innføringen av kraftfulle håndhevingssystemer.

Avhandlingen konkluderer derfor med at utsiktene til å lykkes med å få på plass en effektiv avtale innenfor rammene av FNs klimakonvensjon er små.
 

Publisert 22. nov. 2013 10:02 - Sist endret 22. nov. 2013 10:02