Disputas: Christer Gulbrandsen

Master i statsvitenskap Christer Gulbrandsen ved ARENA vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Europeanization in a global context - A study of a national maritime safety agency's work with global and European rules

Foto: Tron Trondal

Tid og sted for prøveforelesning

Torsdag 27. september kl. 09:15, Auditorium 14, Domus Bibliotheca

Tittel på prøveforelesning:

How does the Europeanization of the Norwegian Maritime Directorate compare to the theoretical mechanisms identified by the literature on the Europeanization of national political parties?

Bedømmelseskomité

  • Førsteopponent: Professor Oliver Treib, University of Münster
  • Andreopponent: Førsteamanuensis Esther Versluis, Maastricht University
  • Koordinator: Professor Tom Christensen, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Førsteamanuensis Elisabeth Bakke

Veileder

Sammendrag av avhandling

EU endrer hvordan nasjonalstaten og det internasjonale systemet fungerer. Christer Gulbrandsens avhandling viser gjennom en studie av EUs påvirkning på det norske Sjøfartsdirektoratet at EU gjør tre viktige ting: EU gjør det vanskeligere å bryte EU-regler enn det er å bryte andre internasjonale organisasjoners regler; EU griper med sin kursvirksomhet rett inn i praktisk iverksetting av internasjonale regler – både EUs egne og de som kommer fra det globale nivået; og EU endrer EU- og EØS-landenes forhandlinger på det globale nivået ved å tvinge fram koordinering som ellers ikke ville funnet sted. Disse endringene er betydningsfulle.

 

Samtidig er det lett å overdrive EUs betydning, og Gulbrandsen finner også tre viktige begrensninger i EUs posisjon mellom nasjonalstatene og internasjonale organisasjoner: Selv om EU er aktive på et område, så har globale FN-organer, slik som FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, større bredde innen sine saksfelter enn EU. Det formelle forholdet mellom nasjonalstaten og det globale nivået består også, til tross for EUs forsøk på å etablere seg mellom dem. Norge og ulike EU-land forholder seg fortsatt direkte til IMO. Og EU klarer i liten grad – og ikke fordi de ikke har forsøkt – å få noen særstatus på det globale nivået – EU må følge spillereglene i andre internasjonale organisasjoner, og får ikke lov til å bli medlem selv uten videre. Ved å sette EUs atferd i relieff mot en global internasjonal organisasjon på samme saksfelt klarer Gulbrandsen å nyansere vår oppfatning av EUs betydning og gir et mer presist bilde av på hvilke måter EU endrer måten både internasjonal politikk og nasjonal forvaltning drives på.
 

Publisert 29. aug. 2012 12:27 - Sist endret 11. mars 2019 13:56