Disputas: Olav Schram Stokke

cand.polit. Olav Schram Stokke ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) vil forsvare sin avhandling for graden dr.philos. (doctor philosophiae): A Disaggregate Approach to International Regime Effectiveness. The Case of Barents Sea Fisheries.

Prøveforelesning

Dato: 18. mars

Prøveforelesning med selvvalgt tema
kl. 16.15 - 17.00
Tema: Institutional Interplay and Effective Environmental Governance in the Arctic

Prøveforelesning med oppgitt tema
kl 17.15 - 18.00
Tema: Comparing the Barents Sea fisheries regime with the North Sea regime (Norway and the EU) - what are the similarities and differences between these two cases?

Sted: Auditorium 6, Eilert Sundts hus

Bedømmelseskomité

Professor Thomas Bernauer, ETH, Zurich
Professor Bjørn Hersoug, Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø
Professor Helge Hveem, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Professor emeritus Knut Midgaard

Sammendrag

Det internasjonale fiskeriregimet for Barentshavet er ansett å være blant de mest vellykkede i verden men dets bidrag til god ressursforvaltning har svingt kraftig. I en avhandling Olav Schram Stokke forsvarer for Dr. philos-graden ved Universitetet i Oslo 19. mars, benytter han dette regimet til å undersøke betingelser for at internasjonale regimer skal virke effektivt. Kunnskap om slike betingelser er viktig i arbeidet med å styrke internasjonale samarbeidsordninger for bærekraftig ressurs- og miljøforvaltning.

Størst virkning har Barentshavregimet hatt i perioder når den norsk-arktiske torskestammen, som i dag er verdens største, har vært i dårlig forfatning. Både tidlig på åttitallet og rundt 1990 var denne bestanden kritisk lav og viktige sider ved regimet, som det inngående forskningssamarbeidet, de faste nøklene for fordeling av kvoter mellom kyststatene og ordningen med kvotebytte, førte til lavere fiskepress og bidro til gjenoppbygging. Et stadig tettere kontrollsamarbeid vitner om tilpasningsevne og ble utløst av dramatisk russisk overfiske i første halvdel av nittitallet og etter årtusenskiftet. Likevel er det først i de seneste årene at de felles kontrolltiltakene har dempet fiskepresset nevneverdig.

Stokke utvikler en ny tilnærming til studiet av internasjonale regimers effektivitet som gjør hvert ledd i analysen enklere, mer gjennomsiktig og bedre egnet til sammenlikning mellom regimer enn hva som er vanlig. Ett hovedgrep er å undersøke de ulike delene av det større ressursforvaltningsproblemet, her kunnskapsbygging, regulering og håndheving, hver for seg slik at årsakssammenhengene blir mer overskuelige. Et annet grep er å følge samspillet mellom regimedrevne og andre faktorer som kan fremme eller hemme god forvaltning over tid og i forhold til hver av regimets medlemsstater. På denne måten kan man få tilstrekkelig mange observasjoner til å benytte sammenliknende eller statistiske teknikker for å veie faktorenes betydning enkeltvis og i samspill. Avslutningsvis sammenstilles disse delanalysene.

Olav Schram Stokke fikk sin Cand. polit. grad ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1987 og er i dag seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, hvor arbeidet med denne avhandlingen har funnet sted.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Dagfinn Hagen.

Publisert 12. feb. 2010 13:53 - Sist endret 5. feb. 2014 13:07