Disputas: Anne Elizabeth Stie

Cand.polit. Anne Elizabeth Stie ved ARENA vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Co-decision – the panacea for EU democracy?

Prøveforelesning

Tid: 22. januar kl. 10.15
Sted: Auditorium 6, Eilert Sundts hus

Tema: The Relevance of the Deliberative Democratic Perspective for the EU as Polity

Bedømmelseskomité

Professor Dr. Deirdre Curtin, Utrecht University
Professor Dr. Ulrike Liebert, Jean Monnet Centre for European Studies, University of Bremen
Professor Arild Underdal, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Professor emeritus Knut Midgaard

Veileder:  Professor Erik Oddvar Eriksen, ARENA

Sammendrag

I hvilken grad kan man si at måten EU fatter beslutninger på har demokratiske kvaliteter? I avhandlingen analyseres den viktigste beslutningsprosedyren i EU – medbestemmelsesprosedyren – som med Lisboa-trakaten nå har fått større betydning og skiftet navn til ’den alminnelige lovgivningsprosedyren’. Denne prosedyren blir av mange – ikke minst Unionen selv – trukket fram som demokratisk fordi det direkte valgte Europaparlamentet er sidestilt med Rådet i beslutningsprosessen. Dette innebærer at både Parlamentet og Rådet har vetorett, at begge har rett til å foreslå endringer i lovteksten og at begge hus må være enige før et lovforslag kan bli godkjent.

Utgangspunktet for analysen er teorien om deliberativt demokrati der demokratiske beslutninger er definert som de beslutninger som har blitt gjenstand for offentlig kritikk og testing. Siden det ikke er folket selv som vedtar beslutninger kan demokrati bare realiseres hvis folkevalgte representanter også er de viktigste beslutningstakerne. Fra et deliberativt perspektiv er det imidlertid ikke nok å være folkevalgt. Forbindelsen mellom representanter og borgere må være synlig og reell ikke bare under valgkamper, men også resten av valgperioden. Folkevalgte representanter kan bare hevde å snakke på vegne av borgerne så lenge de regelmessig gjør rede for og forsvarer sine posisjoner offentlig sånn at borgerne faktisk kan få en oversikt over hva politikerne gjør.

Analysen viser at medbestemmelsesprosedyrens formelle rammeverk og regler har flere demokratiske kvaliteter og ’skårer’ på denne måten ganske bra. Disse demokratiske kvalitetene svekkes imidlertid hovedsakelig av to grunner. For det første og i motsetning til Europaparlamentet karakteriseres Rådets arbeidsmetoder av mangel på åpenhet og aktiv deltakelse av de nasjonale ministerne ettersom det er ekspertene i arbeidsgruppene, Sekretariatet og Coreper som tar seg av den daglige driften. For det andre svekkes de demokratiske kvalitetene ved det formelle rammeverket av de uformelle og lukkede prosessene som foregår i såkalte ’trilaogue’-møter mellom et begrenset antall representanter fra Parlamentet, Rådet og Kommisjonen. Omfanget og antallet av slike ’trialogue’-møter er av en slik størrelsesorden at de formelle prosessene på mange vis blir underordnet og mindre viktige beslutningsarenaer. Medbestemmelsesprosedyren ser dermed ut til å utøves mer som en teknokratisk beslutningsprosedyre i demokratisk forkledning.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Dagfinn Hagen.

Publisert 9. des. 2009 09:56 - Sist endret 5. feb. 2014 13:06