Disputas: Pål Ketil Botvar

cand.polit. Pål Ketil Botvar ved Stiftelsen Kirkeforskning vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Skjebnetro, selvutvikling og samfunnsengasjement. Den politiske betydningen av ulike former for religiøsitet blant norske velgere

Prøveforelesning

Tid: 29. oktober 2009, kl 15.15
Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus
Tema: Bidrar nyreligiøsiteten til å styrke samfunnssolidariteten slik mange har hevdet at tradisjonell religion gjør, eller må nyreligiøsiteten oppfattes som en side av en mer allmenn individualiseringsprosess?

Bedømmelseskomité

Professor Peter Gundelach, Sociologisk Institut, Københavns universitet
Professor Anders Todal Jenssen, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU
Professor Hanne Marthe Narud, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Professor Ottar Hellevik, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo

Veileder:  Professor Bernt Aardal og professor Pål Repstad

Sammendrag

Den politiske betydningen av ulike former for religiøsitet

Forholdet mellom religion og politikk er tema for avhandlingen til Pål Ketil Botvar. Ved hjelp av data fra norske spørreundersøkelser undersøker han hvordan nyere, østlig-inspirerte religiøsitetsformer påvirker folks politiske holdninger og politiske atferd sammenliknet med kirkesentrert religiøsitet.

Utgangspunkt for diskusjonen er teorien om at religion generelt gjennomgår en endring fra tradisjonelle kristne forestillinger over mot en form for subjektiv spiritualitet som gradvis trenger den kirkelige religiøsiteten til side. Analysen av data fra Norsk Monitor viser imidlertid at bildet er mer komplekst enn som så. I henhold til det empiriske materialet finnes det tre hovedformer for religiøsitet i den norske befolkning. Det dreier seg om en kristen-kirkelig og to alternativ-religiøse retninger. Den alternative religiøsiteten er orientert mot reinkarnasjon, astrologi, meditasjon og subjektive religiøse erfaringer.

Den kristent-kirkelige religiøsiteten har fortsatt en dominerende posisjon i befolkningen, mens den alternative religiøsiteten ikke fremstår som noen samlet sosial bevegelse. Den fremstår som splittet i to ulike retninger som trekker til forskjellige grupper i befolkningen og har ulike konsekvenser på den politiske arena. Mens den ene retningen er orientert mot selvutvikling og radikale politiske ideer, kjennetegnes den andre av privatisering og mangel på samfunnsengasjement.

Doktoranden beskriver hvordan det norske samfunnet de seneste tiårene har beveget seg fra ”industrisamfunn” til ”post-industrielt samfunn”. Frem til ca. 1980 fulgte de tre prosessene industrialisering, urbanisering og spredning av høyere utdanning hverandre. Deretter fant det sted en gradvis nedgang i industrisysselsettingen samtidig som det skjedde en sterk økning i andelen med høyere utdanning. Denne typen samfunnsendringer synes å ha påvirket det kulturelle klimaet for religiøse ytringer og handlinger.. Det strukturelle og kulturelle skiftet ser ut til å gi bedre rammebetingelser for ikke-institusjonelle former for religiøsitet.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Dagfinn Hagen.

Publisert 28. sep. 2009 12:43 - Sist endret 5. feb. 2014 13:04