Våg å vite-pris for masteroppgave om holdninger til assistert befruktning i Europa

De som er mer religiøse og politisk konservative er mindre positive til IVF, surrogati og også abort. Masteroppgaven til prisvinner Eli Balterzen viser at religiøsitet og politisk standpunkt forklarer mindre av holdningene folk har til reproduktive teknologier enn de gjør til abort.

portrett Eli Balterzen

Prisvinner Eli Baltzersen viser at religiøsitet og politisk standpunkt forklarer mindre av holdningene folk har til reproduktive teknologier enn de gjør til abort.( Foto: Hilde Crone Leinebø/UiO)

Eli Balterzen har tatt for seg holdninger til assistert befruktning og reproduktive teknologier i Europa. I sin masteroppgave  Attitudes Towards Assisted Reproductive Technology (ART) and Abortion: Evidence from Europe har hun undersøkt hvordan stater regulerer disse teknologiene, og om reguleringene stemmer overens med holdningene til innbyggerne.            

- Å skrive en masteroppgave er et stort arbeid. Man holder på en ganske lang periode med et tema man synes er viktig. Da er det veldig hyggelig å få en pris for akkurat dette arbeidet, sier prisvinneren.

Hun konkluderer med at vi fortsatt trenger mer forskning på hvorfor folk er mer eller mindre positive til reproduktive teknologier.

Demonstrerer intellektuelt mot

I juryens begrunnelse heter det: «Ikke bare er oppgaven svært godt gjennomarbeidet og skrevet, men den demonstrerer intellektuelt mot på minst fem måter:

  1. Eli Balterzen våger å tenke nytt rundt hvordan vi bør kategorisere ulike typer rettigheter for kvinner. I eksisterende litteratur slås gjerne abortspørsmål og diskusjoner rundt assistert befruktning (inkludert IVF og surrogati) sammen under kategorien "reproduktive rettigheter." Baltzersen argumenter overbevisende for at den dominerende typologien blander sammen temaer som har helt ulike normative og politiske konsekvenser og utfordrer dermed den etablerte tenkningen på feltet. 
  2. Det er lett å tenke at mer rettigheter for kvinner er bedre, eller at noen grupper / religioner / partier alltid vil støtte mer frihet for kvinner, men Baltzersen gjør en god jobb med å problematisere det normativt kompliserte terrenget rundt statens rolle i hvem som skal få barn, samt hvordan hensynet til barnløse kommer opp mot hensynet til surrogatmødre og andre som bidrar inn i denne prosessen.
  3. Resultatene utfordrer konklusjonene i den mest etablerte forklaringsmodellen på hvorfor reproduktive rettigheter er politisert noen steder og ikke andre, ved å vise at den kun har gyldigheten i noen områder og på noen under-kategorier av reproduktive rettigheter: hvilke variabler vi ser på og hvilke land vi studerer påvirker resultatene vi får.
  4. I et felt som er dominert av kvalitativ forskning, valgte Eli Baltzersen å fremheve verdien av en komparativ og kvantitativ tilnærming, samt bruke data både på landnivå og individnivå og reflektere rundt hva slags forklaringer som er relevante for hvert nivå.

Assistert befruktning er et tema som inntil nylig har fått liten politisk oppmerksomhet og som dermed ikke er åpenbart statsvitenskap, men Eli Baltzersen har gjort en ypperlig jobb med å vise problematikken rundt barnløshet i Europa.»

Av Gro Lien Garbo
Publisert 17. nov. 2022 17:01 - Sist endret 17. nov. 2022 21:47