Tor Bjørklund

• Bjørklund, Tor & Bergh, Johannes (2019). Når kjempene faller: om svekkelsen av sosialdemokratiske partier. In Allern, Elin Haugsgjerd; Saglie, Jo & Østerud, Øyvind (Ed.), Makt og opposisjon : De politiske partiene som demokratisk paradoks. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-03431-7. p. 86–100. Show summary

  "Makt og opposisjon" diskuterer partienes rolle i det norske demokratiet. Hva ved partiene fungerer relativt bra i Norge, og hva fungerer mindre godt? Boka tar for seg de norske partienes utforming og virke både i sivilsamfunnet og i storting og regjering, sett i et internasjonalt perspektiv. "Makt og opposisjon" inneholder både fagartikler og essays. I første del presenterer ledende forskere status og bidrar med ny forskning på hver sine felt, og de diskuterer partienes bidrag til å fremme ulike demokratiske verdier og demokratiaspekter. I andre del skriver et knippe tidligere og nåværende politikere samt én erfaren journalist og politisk kommentator om mange av de samme temaene, basert på egne erfaringer. Slik får leseren kjennskap til hvordan problemstillingene fortoner seg for dem som selv er en del av eller jobber tett på det politiske liv, og vi får gode eksempler på hvordan partienes utfordringer fortoner seg i den politiske hverdagen.

• Bjørklund, Tor (2017). "Topartisystemet forsvant, men øst-vest killet bestod.". In Ljunggren, Jørn (Eds.), Oslo - ulikhetenes by. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202521615. p. 145–169. Show summary

  Oslo er en unik by i norsk sammenheng. Ikke bare er Oslo hovedstad, politisk maktsentrum og det nærmeste Norge kommer en internasjonal storby: Oslo er også ulikhetenes by. Ingen andre steder i Norge er det tydeligere at sosiale skiller følger geografiske skillelinjer. Det er også stor offentlig interesse for temaet. Jevnlig dukker det opp debatter om byen er «delt» eller ikke og om hva slags sosiale ulikheter som kommer i kjølvannet av omfattende nasjonal og internasjonal innvandring. Hittil har det likevel ikke kommet noen samlet forskningsinnsats om temaet. Oslo - ulikhetenes by tilbyr nettopp dette. Med bidrag fra noen av de fremste ekspertene på temaet, fra disipliner som sosiologi, samfunnsgeografi, statsvitenskap, historie, pedagogikk, samfunnsøkonomi, sosialantropologi og arkitektur, analyseres Oslos sosiale ulikheter fra flere vinkler. I et tilgjengelig språk, uten å gå på akkord med vitenskapelige idealer, berøres sosiale ulikhet knyttet til blant annet: Oslos historie bostedssegregasjon, boligmarked og flytting stemmegivning formue Oslo-skolen helse migrasjon rus russetid arkitektur gentrifisering nabolagseffekter livssjanser

• Bjørklund, Tor (2017). Valgforskning uten kontekst. Et eksempel og en kommentar. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 58(3), p. 334–342. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2017-03-04.
• Bjørklund, Tor (2017). Kommunevalgene fra 1995 til 2015: økt vekt på det lokale. In Saglie, Jo & Christensen, Dag Arne (Ed.), Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?. Abstrakt forlag. ISSN 978-82-7935-390-4. p. 301–329. Show summary

  Det er først og fremst i kommunene at innbyggerne får anledning til å påvirke utformingen av politikk, og det er her den nasjonale velferdspolitikken blir omgjort til praktisk politikk. Men det norske kommunelandskapet er mangfoldig, og spenner fra storbyer til små utkantkommuner. Rammene for innbyggernes deltakelse og innflytelse er dermed ganske ulike. Denne boken gir en bred oversikt over det norske lokaldemokratiet anno 2015. Bokens utgangspunkt er lokalvalget 2015. Mens lokalvalget i 2011 ble gjennomført i en helt spesiell situasjon rett etter terrorangrepet den 22. juli, var mye tilbake til det normale i 2015. Valget kan likevel vise seg å være et viktig vannskille – spesielt i småkommunene. Et viktig bakteppe for 2015-valget var utvilsomt kommunereformen. Da valget ble holdt var det 428 kommuner i Norge. Regjeringens ambisjon er å redusere antall kommuner betydelig. Dermed kan vi gi et tidsbilde av situasjonen før reformen settes ut i livet. Boken er inndelt i fem tematiske bolker. De fire første kapitlene handler om selve valgresultatet og dekker temaer som stemmegivningen, deltakelsen i valget og betydningen av lokale lister. Deretter følger tre kapitler som går valgkampen etter i sømmene, og ser i hvilken grad partivalg, politisk interesse og oppfatninger av sakseierskap endrer seg i løpet av valgkampen. Den tredje bolken består av tre kapitler som studerer politisk deltakelse mellom valgene. Bokens fjerde bolk består av tre kapitler som studerer de unges og de eldres representasjon i lokalpolitikken. Bokens femte, og siste bolk, inneholder to kapitler, der det ene undersøker innbyggernes holdninger til kommunereformen. Det andre og avsluttende kapitlet trekker de lange linjene med bakgrunn i data fra 20 år med lokalvalgundersøkelser. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men kanskje særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Bjørklund, Tor & Segaard, Signe Bock (2017). Representasjon av eldre i lokalpolitikken: parti- versus velgerinnflytelse ved valget i 2015. In Saglie, Jo & Christensen, Dag Arne (Ed.), Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?. Abstrakt forlag. ISSN 978-82-7935-390-4. p. 223–242. Show summary

  Det er først og fremst i kommunene at innbyggerne får anledning til å påvirke utformingen av politikk, og det er her den nasjonale velferdspolitikken blir omgjort til praktisk politikk. Men det norske kommunelandskapet er mangfoldig, og spenner fra storbyer til små utkantkommuner. Rammene for innbyggernes deltakelse og innflytelse er dermed ganske ulike. Denne boken gir en bred oversikt over det norske lokaldemokratiet anno 2015. Bokens utgangspunkt er lokalvalget 2015. Mens lokalvalget i 2011 ble gjennomført i en helt spesiell situasjon rett etter terrorangrepet den 22. juli, var mye tilbake til det normale i 2015. Valget kan likevel vise seg å være et viktig vannskille – spesielt i småkommunene. Et viktig bakteppe for 2015-valget var utvilsomt kommunereformen. Da valget ble holdt var det 428 kommuner i Norge. Regjeringens ambisjon er å redusere antall kommuner betydelig. Dermed kan vi gi et tidsbilde av situasjonen før reformen settes ut i livet. Boken er inndelt i fem tematiske bolker. De fire første kapitlene handler om selve valgresultatet og dekker temaer som stemmegivningen, deltakelsen i valget og betydningen av lokale lister. Deretter følger tre kapitler som går valgkampen etter i sømmene, og ser i hvilken grad partivalg, politisk interesse og oppfatninger av sakseierskap endrer seg i løpet av valgkampen. Den tredje bolken består av tre kapitler som studerer politisk deltakelse mellom valgene. Bokens fjerde bolk består av tre kapitler som studerer de unges og de eldres representasjon i lokalpolitikken. Bokens femte, og siste bolk, inneholder to kapitler, der det ene undersøker innbyggernes holdninger til kommunereformen. Det andre og avsluttende kapitlet trekker de lange linjene med bakgrunn i data fra 20 år med lokalvalgundersøkelser. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men kanskje særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Bjørklund, Tor & Segaard, Signe Bock (2017). De eldres lokalpolitiske deltakelse: status og tilbakeblikk. In Saglie, Jo & Christensen, Dag Arne (Ed.), Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?. Abstrakt forlag. ISSN 978-82-7935-390-4. p. 201–221. Show summary

  Det er først og fremst i kommunene at innbyggerne får anledning til å påvirke utformingen av politikk, og det er her den nasjonale velferdspolitikken blir omgjort til praktisk politikk. Men det norske kommunelandskapet er mangfoldig, og spenner fra storbyer til små utkantkommuner. Rammene for innbyggernes deltakelse og innflytelse er dermed ganske ulike. Denne boken gir en bred oversikt over det norske lokaldemokratiet anno 2015. Bokens utgangspunkt er lokalvalget 2015. Mens lokalvalget i 2011 ble gjennomført i en helt spesiell situasjon rett etter terrorangrepet den 22. juli, var mye tilbake til det normale i 2015. Valget kan likevel vise seg å være et viktig vannskille – spesielt i småkommunene. Et viktig bakteppe for 2015-valget var utvilsomt kommunereformen. Da valget ble holdt var det 428 kommuner i Norge. Regjeringens ambisjon er å redusere antall kommuner betydelig. Dermed kan vi gi et tidsbilde av situasjonen før reformen settes ut i livet. Boken er inndelt i fem tematiske bolker. De fire første kapitlene handler om selve valgresultatet og dekker temaer som stemmegivningen, deltakelsen i valget og betydningen av lokale lister. Deretter følger tre kapitler som går valgkampen etter i sømmene, og ser i hvilken grad partivalg, politisk interesse og oppfatninger av sakseierskap endrer seg i løpet av valgkampen. Den tredje bolken består av tre kapitler som studerer politisk deltakelse mellom valgene. Bokens fjerde bolk består av tre kapitler som studerer de unges og de eldres representasjon i lokalpolitikken. Bokens femte, og siste bolk, inneholder to kapitler, der det ene undersøker innbyggernes holdninger til kommunereformen. Det andre og avsluttende kapitlet trekker de lange linjene med bakgrunn i data fra 20 år med lokalvalgundersøkelser. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men kanskje særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Bjørklund, Tor (2015). Folkeavstemninger. In Malnes, Raino Sverre & Thorsen, Dag Einar (Ed.), Demokrati - historien og ideene. Dreyer Forlag A/S. ISSN 9788282651219. p. 538–549.
• Bjørklund, Tor (2014). OL-avstemningen i 2013: Bakgrunn, resultat, konsekvenser. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. ISSN 0801-1745. 30(3), p. 205–219.
• Bjørklund, Tor & Bergh, Johannes (2013). Lokalvalget i skyggen av 22. juli. In Bergh, Johannes & Christensen, Dag Arne (Ed.), Et robust lokaldemokrati : lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011. Abstrakt forlag. ISSN 978-82-7935-342-3. p. 21–44.
• Bjørklund, Tor (2013). Politisk deltakelse i sentrum og periferi. Kontraster og endringer», i Johannes Bergh og Dag Arne Christensen. In Bergh, Johannes & Christensen, Dag Arne (Ed.), Et robust lokaldemokrati : lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011. Abstrakt forlag. ISSN 978-82-7935-342-3. p. 129–146.
• Bjørklund, Tor (2013). Lokale folkeavstemninger i fortid og nåtid. In Bergh, Johannes & Christensen, Dag Arne (Ed.), Et robust lokaldemokrati : lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011. Abstrakt forlag. ISSN 978-82-7935-342-3. p. 165–178.
• Bjørklund, Tor (2013). Politisk deltakelse i sentrum og periferi. Kontraster og endringer. In Bergh, Johannes & Christensen, Dag Arne (Ed.), Et robust lokaldemokrati : lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011. Abstrakt forlag. ISSN 978-82-7935-342-3. p. 129–146.
• Saglie , Jo; Bergh, Johannes & Bjørklund, Tor (2012). Do Labour Parties Suffer from Declining Turnout? Evidence from Norwegian Local Elections. Local Government Studies. ISSN 0300-3930. 38(2), p. 249–270. doi: 10.1080/03003930.2011.634406. Show summary

  The argument that declining voter turnout harms social democratic parties has received little support in research on national elections, but partisan consequences of declining turnout in local elections has been less explored. Norwegian local elections – where both turnout and support for the Labour Party have declined since the early 1960s – are used as a test case. Analyses of aggregate data gave no systematic support for the hypothesis that Labour suffers from lower turnout. Declining turnout and declining Labour Party vote were not causally related, and the correlation between the two variables seemed to be the result of other long-term social changes. Analyses of survey data pointed to three flaws in the premises on which the hypothesis was based. First, the effect of declining turnout on the biased class composition of the abstainers was ambiguous. Second, the Norwegian Labour Party suffers less from differential turnout than before as a result of declining class voting. Third, the Labour Party may suffer from a demobilisation of the working class, but the party may also benefit from a demobilisation of the young.

• Bergh, Johannes & Bjørklund, Tor (2011). The Revival of Group Voting: Explaining the Voting Preferences of Immigrants in Norway. Political Studies. ISSN 0032-3217. 59(2), p. 308–327. doi: 10.1111/j.1467-9248.2010.00863.x.
• Bergh, Johannes & Bjørklund, Tor (2010). The Revival of Group Voting : Explaining the Voting Preferences of Immigrants in Norway. Political Studies. ISSN 0032-3217. doi: 10.1111/j.1467-9248.2010.00863.x.
• Bergh, Johannes & Bjørklund, Tor (2010). Minority Representation in Norway: Success at the Local Level; Failure at the National Level. In Bird, Karen; Saalfeld, Thomas & Wust, Andreas (Ed.), The Political Representation of Immigrants and Minorities : Voters, Parties and Parliaments in Liberal Democracies. Routledge. ISSN 978-0415492720. p. 128–144.
• Jean, Tillie; Bergh, Johannes; Bird, Karen; Bjørklund, Tor; Delwit, Pascal & Jenny, Marcelo [Show all 11 contributors for this article] (2010). Party Choices amongst Immigrants and Visible Minorities in Comparative Perspective. In Bird, Karen; Saalfeld, Thomas & Wust, Andreas (Ed.), The Political Representation of Immigrants and Minorities : Voters, Parties and Parliaments in Liberal Democracies. Routledge. ISSN 978-0415492720. p. 66–106.
• Bergh, Johannes & Bjørklund, Tor (2010). Political Integration of Minorities. In Bengtsson, Bo; Strømblad, Per & Bay, Ann-Helén (Ed.), Diversity, Inclusion and Citizenship in Scandinavia. Cambridge Scholars Publishing. ISSN 9781443825740. p. 269–294.
• Bjørklund, Tor & Bergh, Johannes (2010). Political Integration of Minorities: Election Turnout in Norway's Minority Communities. In Bengtsson, Bo; Strømblad, Per & Bay, Ann-Helén (Ed.), Diversity, Inclusion and Citizenship in Scandinavia. Cambridge Scholars Publishing. ISSN 9781443825740. p. 269–295.
• Bergh, Johannes; Bjørklund, Tor & Hellevik, Ottar (2010). Personutvelgingen i norske valg. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. ISSN 0801-1745. 26(2), p. 105–131.
• Bjørklund, Tor (2009). The surge of referendums and the New Politics approach. In Schiller, Theo & Setälä, Maija (Ed.), Referendums and representative democracy : responsiveness, accountability and deliberation. Routledge. ISSN 978-0-415-48103-8. p. 117–135.
• Bjørklund, Tor (2009). Lokal orientering og høyredreining: Lokalvalget 2007. In Saglie , Jo (Eds.), Det nære demokratiet : lokalvalg og lokal deltakelse. Abstrakt forlag. ISSN 978-82-7935-276-1. p. 19–46. Show summary

  Det er i lokalpolitikken at folk flest gjør erfaringer med demokratiet. Og det er bare lokalt at flere enn en liten elite får muligheten til selv å drive med politikk. Det kommunale landskapet er likevel mangfoldig, fra Oslo med over en halv million innbyggere til øysamfunn, fjorder og fjellbygder med noen få hundre. "Det nære demokratiet" sammenligner lokaldemokratiets virkemåte i store og små kommuner, og kontrasterer dessuten det lokale demokratiet med det nasjonale. Utgangspunktet er Lokaldemokratiundersøkelsen som ble gjennomført ved kommune- og fylkestingsvalget i 2007. Første halvdel av boka handler om selve lokalvalget. Disse bidragene handler om lokalvalgkampens stridsspørsmål, om valgdebatten i lokalmediene og velgernes mediebruk, og om valgets utfall – velgervandringer og valgdeltakelse. Vi tar først og fremst for oss valget i 2007, men de tidligere undersøkelsene gjør det mulig å sette 2007-valget i perspektiv. Et sentralt spørsmål er om det er genuint lokale saker som står på dagsordenen, eller om lokalvalgene er dominert av rikspolitikken. Dessuten ser vi spesielt på de såkalte ikke-vestlige innvandrerne, som er blitt en betydelig velgergruppe i en del kommuner. Det er ved valg at innbyggerne gir politikken retning de neste fire årene. Men like viktig er det som skjer mellom valgene, både blant folkevalgte og innbyggere. Bokas andre halvdel tar for seg lokal deltakelse og representasjon. Et viktig spørsmål er hvem som engasjerer seg i lokalpolitikken, og hvorfor de deltar – eller ikke deltar. Et annet emne dreier seg om legitimitet. Hvem har størst tillit i befolkningen: rikspolitikere eller kommunepolitikere? Et siste hovedtema er politisk representasjon: Hvilke roller skal lokalpolitikerne innta? Og hvordan fungerer representasjonen i konkrete saker, som f.eks. integreringspolitikk? "Det nære demokratiet" belyser aktuelle lokaldemokratiske problemstillinger, som felles valgdag for lokal- og riksvalg, kommunesammenslåing og oppgavedeling mellom stat, fylke og kommune. Et grunnleggende dilemma preger debatten om lokaldemokratiet. Et demokrati må gi innbyggerne reelle muligheter for innflytelse. Dette oppnås lettest i små enheter. På den annen side må et demokrati ha evne til å løse oppgaver. Dette oppnås best i store enheter. Dagens debatt om kommunestruktur ser ut til å kretse om det sistnevnte. Flere av bidragene til denne boka kan likevel minne oss om at hensynet til folks muligheter til å engasjere seg og gjøre en forskjell, også fortjener en plass i debatten om lokaldemokratiets organisering.

• Bergh, Johannes & Bjørklund, Tor (2009). Få deltok, mange ble valgt: Innvandrerne og valget 2007. In Saglie , Jo (Eds.), Det nære demokratiet : lokalvalg og lokal deltakelse. Abstrakt forlag. ISSN 978-82-7935-276-1. p. 69–88. Show summary

  Det er i lokalpolitikken at folk flest gjør erfaringer med demokratiet. Og det er bare lokalt at flere enn en liten elite får muligheten til selv å drive med politikk. Det kommunale landskapet er likevel mangfoldig, fra Oslo med over en halv million innbyggere til øysamfunn, fjorder og fjellbygder med noen få hundre. "Det nære demokratiet" sammenligner lokaldemokratiets virkemåte i store og små kommuner, og kontrasterer dessuten det lokale demokratiet med det nasjonale. Utgangspunktet er Lokaldemokratiundersøkelsen som ble gjennomført ved kommune- og fylkestingsvalget i 2007. Første halvdel av boka handler om selve lokalvalget. Disse bidragene handler om lokalvalgkampens stridsspørsmål, om valgdebatten i lokalmediene og velgernes mediebruk, og om valgets utfall – velgervandringer og valgdeltakelse. Vi tar først og fremst for oss valget i 2007, men de tidligere undersøkelsene gjør det mulig å sette 2007-valget i perspektiv. Et sentralt spørsmål er om det er genuint lokale saker som står på dagsordenen, eller om lokalvalgene er dominert av rikspolitikken. Dessuten ser vi spesielt på de såkalte ikke-vestlige innvandrerne, som er blitt en betydelig velgergruppe i en del kommuner. Det er ved valg at innbyggerne gir politikken retning de neste fire årene. Men like viktig er det som skjer mellom valgene, både blant folkevalgte og innbyggere. Bokas andre halvdel tar for seg lokal deltakelse og representasjon. Et viktig spørsmål er hvem som engasjerer seg i lokalpolitikken, og hvorfor de deltar – eller ikke deltar. Et annet emne dreier seg om legitimitet. Hvem har størst tillit i befolkningen: rikspolitikere eller kommunepolitikere? Et siste hovedtema er politisk representasjon: Hvilke roller skal lokalpolitikerne innta? Og hvordan fungerer representasjonen i konkrete saker, som f.eks. integreringspolitikk? "Det nære demokratiet" belyser aktuelle lokaldemokratiske problemstillinger, som felles valgdag for lokal- og riksvalg, kommunesammenslåing og oppgavedeling mellom stat, fylke og kommune. Et grunnleggende dilemma preger debatten om lokaldemokratiet. Et demokrati må gi innbyggerne reelle muligheter for innflytelse. Dette oppnås lettest i små enheter. På den annen side må et demokrati ha evne til å løse oppgaver. Dette oppnås best i store enheter. Dagens debatt om kommunestruktur ser ut til å kretse om det sistnevnte. Flere av bidragene til denne boka kan likevel minne oss om at hensynet til folks muligheter til å engasjere seg og gjøre en forskjell, også fortjener en plass i debatten om lokaldemokratiets organisering.

• Bjørklund, Tor & Bergh, Johannes (2009). Lokalvalg og riksvalg: forskjeller og likheter. In Saglie , Jo (Eds.), Det nære demokratiet : lokalvalg og lokal deltakelse. Abstrakt forlag. ISSN 978-82-7935-276-1. p. 136–157. Show summary

  Det er i lokalpolitikken at folk flest gjør erfaringer med demokratiet. Og det er bare lokalt at flere enn en liten elite får muligheten til selv å drive med politikk. Det kommunale landskapet er likevel mangfoldig, fra Oslo med over en halv million innbyggere til øysamfunn, fjorder og fjellbygder med noen få hundre. "Det nære demokratiet" sammenligner lokaldemokratiets virkemåte i store og små kommuner, og kontrasterer dessuten det lokale demokratiet med det nasjonale. Utgangspunktet er Lokaldemokratiundersøkelsen som ble gjennomført ved kommune- og fylkestingsvalget i 2007. Første halvdel av boka handler om selve lokalvalget. Disse bidragene handler om lokalvalgkampens stridsspørsmål, om valgdebatten i lokalmediene og velgernes mediebruk, og om valgets utfall – velgervandringer og valgdeltakelse. Vi tar først og fremst for oss valget i 2007, men de tidligere undersøkelsene gjør det mulig å sette 2007-valget i perspektiv. Et sentralt spørsmål er om det er genuint lokale saker som står på dagsordenen, eller om lokalvalgene er dominert av rikspolitikken. Dessuten ser vi spesielt på de såkalte ikke-vestlige innvandrerne, som er blitt en betydelig velgergruppe i en del kommuner. Det er ved valg at innbyggerne gir politikken retning de neste fire årene. Men like viktig er det som skjer mellom valgene, både blant folkevalgte og innbyggere. Bokas andre halvdel tar for seg lokal deltakelse og representasjon. Et viktig spørsmål er hvem som engasjerer seg i lokalpolitikken, og hvorfor de deltar – eller ikke deltar. Et annet emne dreier seg om legitimitet. Hvem har størst tillit i befolkningen: rikspolitikere eller kommunepolitikere? Et siste hovedtema er politisk representasjon: Hvilke roller skal lokalpolitikerne innta? Og hvordan fungerer representasjonen i konkrete saker, som f.eks. integreringspolitikk? "Det nære demokratiet" belyser aktuelle lokaldemokratiske problemstillinger, som felles valgdag for lokal- og riksvalg, kommunesammenslåing og oppgavedeling mellom stat, fylke og kommune. Et grunnleggende dilemma preger debatten om lokaldemokratiet. Et demokrati må gi innbyggerne reelle muligheter for innflytelse. Dette oppnås lettest i små enheter. På den annen side må et demokrati ha evne til å løse oppgaver. Dette oppnås best i store enheter. Dagens debatt om kommunestruktur ser ut til å kretse om det sistnevnte. Flere av bidragene til denne boka kan likevel minne oss om at hensynet til folks muligheter til å engasjere seg og gjøre en forskjell, også fortjener en plass i debatten om lokaldemokratiets organisering.

• Bjørklund, Tor (2009). To mål på arbeiderklasse yrke og klassetilhørighet : norske velgere og partier fra 1965 til 2005. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. ISSN 0801-1745. 25(1), p. 5–29.
• Bjørklund, Tor & Bergh, Johannes (2009). Innvandrerne i Norge - hvor mange er de egentlig? Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. 26(3-4), p. 353–361.
• Bjørklund, Tor & Saglie , Jo (2009). Ensaksdeltakelse : om underskriftskampanjer og politikerkontakt. In Saglie , Jo (Eds.), Det nære demokratiet : lokalvalg og lokal deltakelse. Abstrakt forlag. ISSN 978-82-7935-276-1. p. 187–210. Show summary

  Det er i lokalpolitikken at folk flest gjør erfaringer med demokratiet. Og det er bare lokalt at flere enn en liten elite får muligheten til selv å drive med politikk. Det kommunale landskapet er likevel mangfoldig, fra Oslo med over en halv million innbyggere til øysamfunn, fjorder og fjellbygder med noen få hundre. "Det nære demokratiet" sammenligner lokaldemokratiets virkemåte i store og små kommuner, og kontrasterer dessuten det lokale demokratiet med det nasjonale. Utgangspunktet er Lokaldemokratiundersøkelsen som ble gjennomført ved kommune- og fylkestingsvalget i 2007. Første halvdel av boka handler om selve lokalvalget. Disse bidragene handler om lokalvalgkampens stridsspørsmål, om valgdebatten i lokalmediene og velgernes mediebruk, og om valgets utfall – velgervandringer og valgdeltakelse. Vi tar først og fremst for oss valget i 2007, men de tidligere undersøkelsene gjør det mulig å sette 2007-valget i perspektiv. Et sentralt spørsmål er om det er genuint lokale saker som står på dagsordenen, eller om lokalvalgene er dominert av rikspolitikken. Dessuten ser vi spesielt på de såkalte ikke-vestlige innvandrerne, som er blitt en betydelig velgergruppe i en del kommuner. Det er ved valg at innbyggerne gir politikken retning de neste fire årene. Men like viktig er det som skjer mellom valgene, både blant folkevalgte og innbyggere. Bokas andre halvdel tar for seg lokal deltakelse og representasjon. Et viktig spørsmål er hvem som engasjerer seg i lokalpolitikken, og hvorfor de deltar – eller ikke deltar. Et annet emne dreier seg om legitimitet. Hvem har størst tillit i befolkningen: rikspolitikere eller kommunepolitikere? Et siste hovedtema er politisk representasjon: Hvilke roller skal lokalpolitikerne innta? Og hvordan fungerer representasjonen i konkrete saker, som f.eks. integreringspolitikk? "Det nære demokratiet" belyser aktuelle lokaldemokratiske problemstillinger, som felles valgdag for lokal- og riksvalg, kommunesammenslåing og oppgavedeling mellom stat, fylke og kommune. Et grunnleggende dilemma preger debatten om lokaldemokratiet. Et demokrati må gi innbyggerne reelle muligheter for innflytelse. Dette oppnås lettest i små enheter. På den annen side må et demokrati ha evne til å løse oppgaver. Dette oppnås best i store enheter. Dagens debatt om kommunestruktur ser ut til å kretse om det sistnevnte. Flere av bidragene til denne boka kan likevel minne oss om at hensynet til folks muligheter til å engasjere seg og gjøre en forskjell, også fortjener en plass i debatten om lokaldemokratiets organisering.

• Bjørklund, Tor & Hagtvet, Bernt (2008). Høyrebølgen. In Clemet, Kristin & Stanghelle, Harald (Ed.), Kåre Willoch - Et debattskrift. Kagge Forlag. ISSN 978-82-489-0793-0. p. 254–282.
• Bjørklund, Tor (2008). Arbeiderklassetilhørighet i Norge fra 1965 til 2001. Sosiologisk Tidsskrift. ISSN 0804-0486. 16(4), p. 341–361.
• Bjørklund, Tor & Andersen, Jørgen goul (2007). La Derecha Radical En Escandinavia. In Simón, Miguel Ángel (Eds.), La Extrema Derecha en Europe desde 1945. A Nuestros Días. Tecnos. ISSN 9788430945108. p. 413–446.
• Bjørklund, Tor (2007). Fremskrittspartiets suksess og kulturell standardisering. Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. 24(2), p. 151–168.
• Bjørklund, Tor (2007). Unemployment and the Radical Right in Scandinavia: Beneficial or Non-Beneficial for Electoral Support? Comparative European Politics. ISSN 1472-4790. 5(3), p. 245–263.
• Bjørklund, Tor (2005). Innledning. Honnørordet lokaldemokrati. In Saglie , Jo & Bjørklund, Tor (Ed.), Lokalvalg og lokalt folkestyre. Gyldendal Akademisk. ISSN 82-05-33941-4. p. 15–32. Show summary

  I den offentlige debatten stilles det stadig spørsmål ved lokaldemokratiets vitalitet. Denne boka belyser spørsmålet fra et medborgerperspektiv: Hvordan ser lokaldemokratiet ut fra innbyggernes synsvinkel? Datamaterialet hentes hovedsakelig fra Lokalvalgsundersøkelsen som ble gjennomført ved kommune- og fylkestingsvalget i 2003. Et av målene er å rapportere valgets utfall og analysere bakgrunnen for resultatet. Dessuten settes et søkelys på nye trekk ved valget. En ny valgordning ble introdusert i 2003, og direkte valg av ordfører, elektronisk stemmegivning og separat valgdag (Nittedal) ble prøvd ut. Men lokaldemokratiet er mer enn lokalvalg. Flere kapitler tar for seg ulike former for politisk deltakelse i lokalsamfunnet. Medborgernes aktivitet utfolder seg på mange arenaer, gamle som nye. Lokalavisene hører til en gammel arena, internett til en ny. Dessuten settes søkelyset på deltakelsen til en ny sosial gruppe, de ikke-vestlige innvandrerne. Den siste gruppen kapitler dreier seg om lokaldemokratiets legitimitet. Her diskuteres blant annet ulike oppfatninger av lokaldemokratiet, der borgerrollen settes opp mot brukerrollen. Dessuten drøftes den fallende valgdeltakelse med utgangspunkt i normen om borgerplikt. Er den synkende valgdeltakelsen et resultat av at borgerplikten gradvis dør ut med de gamle generasjonene? Endelig analyseres innbyggernes holdninger til ulike stridsspørsmål knyttet til kommunal organisering: kommunesammenslutning, markedsreformer og forholdet mellom stat og kommune.

• Bjørklund, Tor (2005). Lokalvalget 2003. På ny et velferdsvalg. In Saglie , Jo & Bjørklund, Tor (Ed.), Lokalvalg og lokalt folkestyre. Gyldendal Akademisk. ISSN 82-05-33941-4. p. 42–56. Show summary

  I den offentlige debatten stilles det stadig spørsmål ved lokaldemokratiets vitalitet. Denne boka belyser spørsmålet fra et medborgerperspektiv: Hvordan ser lokaldemokratiet ut fra innbyggernes synsvinkel? Datamaterialet hentes hovedsakelig fra Lokalvalgsundersøkelsen som ble gjennomført ved kommune- og fylkestingsvalget i 2003. Et av målene er å rapportere valgets utfall og analysere bakgrunnen for resultatet. Dessuten settes et søkelys på nye trekk ved valget. En ny valgordning ble introdusert i 2003, og direkte valg av ordfører, elektronisk stemmegivning og separat valgdag (Nittedal) ble prøvd ut. Men lokaldemokratiet er mer enn lokalvalg. Flere kapitler tar for seg ulike former for politisk deltakelse i lokalsamfunnet. Medborgernes aktivitet utfolder seg på mange arenaer, gamle som nye. Lokalavisene hører til en gammel arena, internett til en ny. Dessuten settes søkelyset på deltakelsen til en ny sosial gruppe, de ikke-vestlige innvandrerne. Den siste gruppen kapitler dreier seg om lokaldemokratiets legitimitet. Her diskuteres blant annet ulike oppfatninger av lokaldemokratiet, der borgerrollen settes opp mot brukerrollen. Dessuten drøftes den fallende valgdeltakelse med utgangspunkt i normen om borgerplikt. Er den synkende valgdeltakelsen et resultat av at borgerplikten gradvis dør ut med de gamle generasjonene? Endelig analyseres innbyggernes holdninger til ulike stridsspørsmål knyttet til kommunal organisering: kommunesammenslutning, markedsreformer og forholdet mellom stat og kommune.

• Bjørklund, Tor (2005). Maktutredningens diagnose av lokaldemokratiet. In Saglie , Jo & Bjørklund, Tor (Ed.), Lokalvalg og lokalt folkestyre. Gyldendal Akademisk. ISSN 82-05-33941-4. p. 196–208. Show summary

  I den offentlige debatten stilles det stadig spørsmål ved lokaldemokratiets vitalitet. Denne boka belyser spørsmålet fra et medborgerperspektiv: Hvordan ser lokaldemokratiet ut fra innbyggernes synsvinkel? Datamaterialet hentes hovedsakelig fra Lokalvalgsundersøkelsen som ble gjennomført ved kommune- og fylkestingsvalget i 2003. Et av målene er å rapportere valgets utfall og analysere bakgrunnen for resultatet. Dessuten settes et søkelys på nye trekk ved valget. En ny valgordning ble introdusert i 2003, og direkte valg av ordfører, elektronisk stemmegivning og separat valgdag (Nittedal) ble prøvd ut. Men lokaldemokratiet er mer enn lokalvalg. Flere kapitler tar for seg ulike former for politisk deltakelse i lokalsamfunnet. Medborgernes aktivitet utfolder seg på mange arenaer, gamle som nye. Lokalavisene hører til en gammel arena, internett til en ny. Dessuten settes søkelyset på deltakelsen til en ny sosial gruppe, de ikke-vestlige innvandrerne. Den siste gruppen kapitler dreier seg om lokaldemokratiets legitimitet. Her diskuteres blant annet ulike oppfatninger av lokaldemokratiet, der borgerrollen settes opp mot brukerrollen. Dessuten drøftes den fallende valgdeltakelse med utgangspunkt i normen om borgerplikt. Er den synkende valgdeltakelsen et resultat av at borgerplikten gradvis dør ut med de gamle generasjonene? Endelig analyseres innbyggernes holdninger til ulike stridsspørsmål knyttet til kommunal organisering: kommunesammenslutning, markedsreformer og forholdet mellom stat og kommune.

• Bjørklund, Tor & Saglie , Jo (2005). Valgresultatet i 2003. Bakgrunn og perspektiver. In Saglie , Jo & Bjørklund, Tor (Ed.), Lokalvalg og lokalt folkestyre. Gyldendal Akademisk. ISSN 82-05-33941-4. p. 22–41. Show summary

  I den offentlige debatten stilles det stadig spørsmål ved lokaldemokratiets vitalitet. Denne boka belyser spørsmålet fra et medborgerperspektiv: Hvordan ser lokaldemokratiet ut fra innbyggernes synsvinkel? Datamaterialet hentes hovedsakelig fra Lokalvalgsundersøkelsen som ble gjennomført ved kommune- og fylkestingsvalget i 2003. Et av målene er å rapportere valgets utfall og analysere bakgrunnen for resultatet. Dessuten settes et søkelys på nye trekk ved valget. En ny valgordning ble introdusert i 2003, og direkte valg av ordfører, elektronisk stemmegivning og separat valgdag (Nittedal) ble prøvd ut. Men lokaldemokratiet er mer enn lokalvalg. Flere kapitler tar for seg ulike former for politisk deltakelse i lokalsamfunnet. Medborgernes aktivitet utfolder seg på mange arenaer, gamle som nye. Lokalavisene hører til en gammel arena, internett til en ny. Dessuten settes søkelyset på deltakelsen til en ny sosial gruppe, de ikke-vestlige innvandrerne. Den siste gruppen kapitler dreier seg om lokaldemokratiets legitimitet. Her diskuteres blant annet ulike oppfatninger av lokaldemokratiet, der borgerrollen settes opp mot brukerrollen. Dessuten drøftes den fallende valgdeltakelse med utgangspunkt i normen om borgerplikt. Er den synkende valgdeltakelsen et resultat av at borgerplikten gradvis dør ut med de gamle generasjonene? Endelig analyseres innbyggernes holdninger til ulike stridsspørsmål knyttet til kommunal organisering: kommunesammenslutning, markedsreformer og forholdet mellom stat og kommune.

• Bjørklund, Tor & Bergh, Johannes (2005). Innvandrerne i lokalpolitikken. En suksesshistorie? In Saglie , Jo & Bjørklund, Tor (Ed.), Lokalvalg og lokalt folkestyre. Gyldendal Akademisk. ISSN 82-05-33941-4. p. 178–194. Show summary

  I den offentlige debatten stilles det stadig spørsmål ved lokaldemokratiets vitalitet. Denne boka belyser spørsmålet fra et medborgerperspektiv: Hvordan ser lokaldemokratiet ut fra innbyggernes synsvinkel? Datamaterialet hentes hovedsakelig fra Lokalvalgsundersøkelsen som ble gjennomført ved kommune- og fylkestingsvalget i 2003. Et av målene er å rapportere valgets utfall og analysere bakgrunnen for resultatet. Dessuten settes et søkelys på nye trekk ved valget. En ny valgordning ble introdusert i 2003, og direkte valg av ordfører, elektronisk stemmegivning og separat valgdag (Nittedal) ble prøvd ut. Men lokaldemokratiet er mer enn lokalvalg. Flere kapitler tar for seg ulike former for politisk deltakelse i lokalsamfunnet. Medborgernes aktivitet utfolder seg på mange arenaer, gamle som nye. Lokalavisene hører til en gammel arena, internett til en ny. Dessuten settes søkelyset på deltakelsen til en ny sosial gruppe, de ikke-vestlige innvandrerne. Den siste gruppen kapitler dreier seg om lokaldemokratiets legitimitet. Her diskuteres blant annet ulike oppfatninger av lokaldemokratiet, der borgerrollen settes opp mot brukerrollen. Dessuten drøftes den fallende valgdeltakelse med utgangspunkt i normen om borgerplikt. Er den synkende valgdeltakelsen et resultat av at borgerplikten gradvis dør ut med de gamle generasjonene? Endelig analyseres innbyggernes holdninger til ulike stridsspørsmål knyttet til kommunal organisering: kommunesammenslutning, markedsreformer og forholdet mellom stat og kommune.

• Bjørklund, Tor (2005). Nye nordboere entrer den politiske scenen. In Asgeirsdottir, Kristin; Engelstad, Fredrik & Simonsen, Ditte Maja (Ed.), Demokrati og engagement : paradokser i de nordiske demokratier. Nordisk Råd. ISSN 9289310952. p. 145–162.
• Bjørklund, Tor (2004). Norway. In Kaufmann, Bruno & Waters, M. dane (Ed.), Direct Democracy in Europe. Carolina Academic Press. p. 98–101.
• Bjørklund, Tor & Andersen, Jørgen goul (2004). Danemark et Norvege. Les partis anti-immigration. In Blaise, Pierre & Moreau, Patrick (Ed.), Extreme droite et national-populisme en Europe de l'Oust. Analyse par pays et approches transversales. CRISP. p. 178–208.
• Bjørklund, Tor (2004). Opinion Polling in Norway. In Geer, John (Eds.), Public Opinion and Polling around the Word. A Historical Encyclopedia. ABC-Clio. p. 676–683.
• Bjørklund, Tor (2004). Lokale avstemninger om mål og alkohol. To motkulturer med ulikt syn på folkeavstemning. Historisk tidskrift (Sverige). ISSN 0345-469X. 83, p. 57–80.
• Bjørklund, Tor (2004). Norsk populisme fra Ottar Brox til Carl I. Hagen. Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. p. 410–420.
• Bjørklund, Tor (2004). Local referendums on language and teetotalism - Two countercultures with different views towards direct democracy. Historisk Tidsskrift (Norge). ISSN 0018-263X. 83, p. 57–80.
• Bjørklund, Tor (2003). Fremskrittspartiet gjennom 30 år. Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. 20, p. 129–145.
• Bergh, Johannes & Bjørklund, Tor (2003). The Political Representation of Immigrants in Oslo and Copenhagen: A Study of Electoral Systems and Voting Behavior. Comparative Social Research. ISSN 0195-6310. 22, p. 101–121.
• Bjørklund, Tor & Saglie , Jo (2002). Velferdsstat og valenspolitikk: lokalvalget i 1999. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. ISSN 0801-1745. 18(1), p. 3–27. Show summary

  Lokalvalget i 1999 er tema for artikkelen. Første del beskriver valgutfall og velgerbevegelser, med vekt på Arbeiderpartiets tilbakegang. Deretter diskuteres valgkampens sakskart. Partiene la stor vekt på skolespørsmål, og denne vektleggingen gjenspeiles i velgernes oppfatninger av sakenes viktighet. I artikkelens siste deler settes 1999-valget i perspektiv. To spørsmål reises: er den politiske dagsordenen endret i løpet av 1990-tallet, og hva er i så fall konsekvensene for partienes oppslutning? Lokalvalgene på 1990-tallet ble i økende grad preget av saker knyttet til velferdsstaten. Mens Arbeiderpartiet tidligere tjente på at velferdspolitiske saker stod i fokus, har velferdsspørsmål etter hvert fått en mer tverrpolitisk karakter med uklart sakseierskap. Dette legger til rette for valenspolitikk - der partiene strides om hvem som best kan gjennomføre en allment akseptert politikk, snarere enn om motstridende mål.

• Bjørklund, Tor (2001). "Folkeavstemninger. Fra elitedirigerte til eliteutfordrende". In Baldersheim, Harald; Hagtvet, Bernt & Heidar, Knut Martin (Ed.), Statsvitenskapelige utsyn : politiske tema og tenkemåter i en oppbruddstid. Cappelen Damm Høyskoleforlaget. ISSN 82-7634-333-3.
• Bjørklund, Tor (2001). Det første stortingsvalg i det 21. århundre. Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. 18(4), p. 342–356.
• Bjørklund, Tor (2001). Hvor godt egnet er "skillelinjemodellen" til å forklare norske velgeres partivalg i tidsrommet 1945-1997? Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 42(1), p. 31–63.
• Bjørklund, Tor (2000). "Fallende valgdeltakelse - kommunale variasjoner og mulige forklaringer.". In Offerdal, Audun & Aars, Jacob (Ed.), Lokaldemokratiet. Status og utfordringer. Kommuneforlaget, Oslo. ISSN 82-446-0603-7. p. 47–64.
• Bjørklund, Tor (1999). Public versus Private Sector. A New Division in Voting Behavior. In Narud, Hanne Marthe & Aalberg, Toril (Ed.), Challenges to Representative Democracy: Parties, Voters and Public Opinion. Bergen: Fagbokforlaget. ISSN 82-7674-515-6. p. 279–297.
• Bjørklund, Tor (1999). Fallende valgdeltakelse - kommunale variasjoner og mulige forklaringer. In Offerdal, Audun & Aars, Jacob (Ed.), Lokaldemokratiet. Status og utfordringer. Aktuelle forskningsbidrag. Kommuneforlaget, Oslo. ISSN 82-446-0603-7. p. 47–64.
• Bjørklund, Tor (1997). Old and New Patterns: The 'No' Majority in the 1972 and 1994 EC/EU Referendums in Norway. Acta Sociologica. ISSN 0001-6993. 40, p. 143–159.

View all works in Cristin

• Bjørklund, Tor & Bergh, Johannes (2013). Minoritetsbefolkningens møte med det politiske Norge : Partivalg, valgdeltakelse, representasjon. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-39698-5. 243 p.
• Bjørklund, Tor (2005). Hundre år med folkeavstemninger. Norge og Norden 1905 - 2005. Universitetsforlaget. ISBN 8215006507. 253 p.
• Saglie , Jo & Bjørklund, Tor (2005). Lokalvalg og lokalt folkestyre. Gyldendal Akademisk. ISBN 82-05-33941-4. 349 p. Show summary

  I den offentlige debatten stilles det stadig spørsmål ved lokaldemokratiets vitalitet. Denne boka belyser spørsmålet fra et medborgerperspektiv: Hvordan ser lokaldemokratiet ut fra innbyggernes synsvinkel? Datamaterialet hentes hovedsakelig fra Lokalvalgsundersøkelsen som ble gjennomført ved kommune- og fylkestingsvalget i 2003. Et av målene er å rapportere valgets utfall og analysere bakgrunnen for resultatet. Dessuten settes et søkelys på nye trekk ved valget. En ny valgordning ble introdusert i 2003, og direkte valg av ordfører, elektronisk stemmegivning og separat valgdag (Nittedal) ble prøvd ut. Men lokaldemokratiet er mer enn lokalvalg. Flere kapitler tar for seg ulike former for politisk deltakelse i lokalsamfunnet. Medborgernes aktivitet utfolder seg på mange arenaer, gamle som nye. Lokalavisene hører til en gammel arena, internett til en ny. Dessuten settes søkelyset på deltakelsen til en ny sosial gruppe, de ikke-vestlige innvandrerne. Den siste gruppen kapitler dreier seg om lokaldemokratiets legitimitet. Her diskuteres blant annet ulike oppfatninger av lokaldemokratiet, der borgerrollen settes opp mot brukerrollen. Dessuten drøftes den fallende valgdeltakelse med utgangspunkt i normen om borgerplikt. Er den synkende valgdeltakelsen et resultat av at borgerplikten gradvis dør ut med de gamle generasjonene? Endelig analyseres innbyggernes holdninger til ulike stridsspørsmål knyttet til kommunal organisering: kommunesammenslutning, markedsreformer og forholdet mellom stat og kommune.

• Bjørklund, Tor (1999). Et lokalvalg i perspektiv. Valget i 1999 i lys av sosiale og politiske endringer. Tano Aschehoug. ISBN 82-518-3856-8. 317 p.
• Bjørklund, Tor (1997). Om folkeavstemninger. Norge og Norden 1905 - 1994. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-22915-7. 232 p.

View all works in Cristin

• Bjørklund, Tor (2017). "Økt vekt på det lokale i kommunevalgene". Kommunal rapport. ISSN 0801-6410.
• Bjørklund, Tor (2017). "Arbeiderklassens hjemløshet". Klassekampen. ISSN 0805-3839.
• Bjørklund, Tor (2017). "Oslo - en politisk delt by". Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Bjørklund, Tor (2017). Lokale folkeavstemninger: lovreguleringer, tema og frekvens. In Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (Ed.), Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper. Institutt for samfunnsforskning. ISSN 978-82-7763-567-5. p. 15–38. Show summary

  Denne rapporten presenterer informasjon, funn og resultater fra flere undersøkelser som belyser ulike problemstillinger og aspekter ved lokale folkeavstemninger generelt, og de mer enn 200 folkeavstemningene som de siste årene har blitt gjennomført om kommunestruktur. Sentrale temaer er lovregulering av lokale folkeavstemninger i Norge og andre land, omfang og deltakelse, praktisk gjennomføring, valgordninger og utforming av stemmeseddel samt lokale folkeavstemningers legitimitet som beslutningsgrunnlag og -mekanisme. Rapportens mange analyser og konklusjoner er ment å bidra til refleksjon i det videre arbeidet med lokale folkeavstemninger. Av sentrale konklusjoner kan blant annet nevnes: • Danmark og Norge kan vise til lover om lokale folkeavstemninger knyttet til bestemte saksfelt. Sverige og Finland har derimot lovfestet en allmenn regel om adgang til borgerinitierte lokale folkeavstemninger. Muligheten for velgere i Sverige og Finland til å vinne frem med et krav om en lokal folkeavstemning er imidlertid omgitt av mange restriksjoner. • Det er stor deltakelsesvariasjon i de norske folkeavstemningene om kommunereform. Folkelig motstand mot kommunesammenslåing virker mobiliserende, og deltakelsen er generelt størst i små, spredtbygde kommuner. • Mer enn ¾ av kommunene hadde satt stemmerettsalderen til 16 år. • Prinsippene om hemmelig valg og god tilgjengelighet står sterkt i kommunenes arbeid med folkeavstemninger. • Utformingen av stemmesedler og valgalternativer er kritikkverdige i flere kommuner. Utfordringene knytter seg særlig til bruken av flere alternativer på stemmeseddelen, uspesifiserte alternativer, subsidiær stemmegivning, preferansestemmegivning og betinget stemmegivning. Det er en risiko for at mange velgere ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å forstå konsekvensene av egen stemmegivning. • Rettslig sett er lokale folkeavstemninger rådgivende, men mange lokalpolitikere betrakter dem som politisk bindende. Gjennomgående blir folkeavstemninger lokalt oppfattet som et sterkere virkemiddel inn mot en beslutning, mens det hos fylkesmannen er en rådende oppfatning at innbyggerundersøkelser og folkeavstemninger er to likeverdige høringsformer. • I befolkningen generelt er det en ganske utbredt aksept for at et kommunestyre kan fatte vedtak som går mot resultatet fra en folkeavstemning. • Ved flere svaralternativer kan en ordning med supplerende stemmegivning tilsvarende den som ble benyttet ved direkte ordførervalg i 2007, gi en klar og entydig regel for hvordan stemmene telles opp, og gjøre det enklere å finne frem til et alternativ som er akseptabelt for flertallet. Det forutsetter imidlertid god informasjon om spillereglene. • Det er vanskelig å betrakte folkeavstemninger og opinionsundersøkelser som likeverdige verktøy. De er snarere å betrakte som supplerende verktøy som med hver sine kvaliteter egner seg i ulike stadier av en beslutningsprosess. • En nasjonal veileder og et administrativt system for praktisk gjennomføring av lokale folkeavstemninger vil kunne imøtekomme et kommunalt behov.

• Bjørklund, Tor & Segaard, Signe Bock (2017). De eldres lokalpolitiske deltakelse. Status og tilbakeblikk.
• Bjørklund, Tor (2016). Høyrebølge-boka - 35 år etter. In Brandal, Nikolai & Thorsen, Dag Einar (Ed.), Den dannede opprører: Bernt Hagtvet 70 år. Dreyer Forlag A/S. ISSN 9788282651684. p. 58–74.
• Bjørklund, Tor & Segaard, Signe Bock (2016). Representasjon av eldre i lokalpolitikken. Parti- versus velgerinnflytelse ved valget i 2015 . Show summary

  I dette paper settes søkelyset på eldre i norsk lokalpolitikk. Hvor godt ble de eldre representert i kommunestyrene i 2015? Hvem som velges til kommunestyrene er ikke alene et resultat av partienes nominasjoner og listeoppsett. Velgerne har også innflytelse og gjennom aktiv bruk av personstemmer kan partienes listeoppsett bli overprøvd av velgerne. Tilgjengelige data gjør det mulig å svare på i hvilken grad representasjonen av de eldre – eller mangel på representasjon – utelukkende er et resultat av partienes prioriteringer eller om velgernes mellomkomst har bidratt til endringer i den ene eller andre retning. Betydningen av velgernes listeretting for aldersfordelingen i kommunestyrene rundt om i landet kan altså kvantifiseres, og bak tallene antas å ligge ønsker om å fremme visse gruppers representasjon i kommunalt styre og stell. Vi vil derfor belyse hvorvidt velgerne ønsker en sterkere representasjon av de eldre. I hvilken grad er det et ønske nedenfra om økt representasjon om eldre? Hvem ønsker økt representasjon, og kan motsetninger mellom gamle og unge registreres? Det analytiske rammeverket for den empiriske analyse og drøftelse er knyttet til forestillingen om betydningen av deskriptiv og substansiell representasjon i folkevalgte organer.

• Bjørklund, Tor; Bergh, Johannes & Aalandslid, Vebjørn (2014). Høyrebølge blant innvandrere, men flertallet velger Arbeiderpartiet. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil. ISSN 0801-7603. 28(3), p. 26–30.
• Bjørklund, Tor; Bergh, Johannes & Aalandslid, Vebjørn (2012). Ap festet grepet blant innvandrere i 2011. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil. ISSN 0801-7603. 26(5), p. 33–40.
• Bjørklund, Tor (2011). Comments on Carsten Schymi`k`s European Antifederalism. In Høibraaten, Helge & Hille, Jochen (Ed.), Northern Europe and the Future of the EU. Nordeuropa und Die Zukunft der EU. Berliner Wissenschafts-Verlag GmbH. ISSN 978-3-8305-1965-2. p. 63–73.
• Bjørklund, Tor & Andersen, Jørgen Goul (2008). Scandinavia and the Far Right. In Davies, Peter (Eds.), The Far Right in Europe - An Encyclopedia. Greenwood World publishing. ISSN 978-1-84645-003-7.
• Bergh, Johannes; Bjørklund, Tor & Aalandslid, Vebjørn (2008). Stemmer til venstre, men er ikke venstreorientert. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil. ISSN 0801-7603. 22(2), p. 5–23.
• Bjørklund, Tor (2005). Stortingsvalget 2005: Velgere som velferdsklienter. Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. 22, p. 444–454.
• Bjørklund, Tor (2005). Folkeavstemningene i 1905 i Follo. In Lindblad, Sven (Eds.), Follominne. Årbok 2005. Follo historielag. ISSN 82-90377-29-0. p. 31–51.
• Bjørklund, Tor & Kval, Karl-Eirik (2001). Innvandrere og lokalvalget 1999. Institutt for samfunnsforskning. ISSN 0333-3671. Full text in Research Archive
• Bjørklund, Tor & Saglie , Jo (2000). Lokalvalget i 1999: Rekordlav og rekordhøy deltakelse. Institutt for samfunnsforskning. ISSN 82-7763-147-2. Full text in Research Archive Show summary

  Kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1999 er temaet for rapporten. Tittelen – «Rekordlav og rekordhøy deltakelse» – refererer, for det første, til en rekordlav valgdeltakelse, 60,4 prosent. Men også en annen type deltakelse kunne vise til en rekord, i dette tilfelle en toppnotering. Nemlig den såkalte direkte politiske deltakelse som foregår mellom valgene i form av forsøk på å påvirke myndighetene. Dvs ulike former for pressmidler som underskriftskampanjer, henvendelser til folkevalgte representanter og aksjoner. Den rekordlave deltakelsen, valgdeltakelsen, vies mer oppmerksomhet enn den rekordhøye. Et spørsmål stilles: Er den lave deltakelsen et tegn på at lokaldemokratiet ikke fungerer? Et signal om at noe er galt? Eller er den, tvert imot, et uttrykk for en tilfredshet med tingenes tilstand? Ikke bare valgdeltakelsen viste et lavmål. For Arbeiderpartiet må vi tilbake til 1920-tallet for å finne en tilsvarende lav notering. Arbeiderpartiets tilbakegang var særlig markert i de sentrale og folkerike strøkene. I utkantkommuner kunne derimot status quo registreres. En panelundersøkelse gjør det dessuten mulig å følge Arbeiderpartivelgernes vandringer fra kommunestyrevalget i 1995 til 1999. De største tapene hadde partiet i forhold til Høyre, trass i at partiets politiske kurs er blitt dreid mot høyre.Panelundersøkelsen gir også et bilde av de totale velgervandringene. I alt skiftet 34 prosent parti fra 1995 til 1999. Om bevegelser ut og inn av hjemmesitternes rekker også trekkes inn, blir tallet 43 prosent. Omfanget av velgerbevegelsene er for øvrig svært sammenliknbart med hva tilsvarende panelundersøkelser har avdekket ved de to siste stortingsvalgene.

• Bjørklund, Tor (1999). Periferi mot sentrum. Landsomfattende folkeavstemninger i Norge. Institutt for samfunnsforskning. ISSN 82-7763-125-1.

View all works in Cristin