I media
Vi har samlet noen presseklipp der ansatte ved har uttalt seg i media i intervju, kronikker eller gitt andre bidrag i offentlig debatt. Listen er ikke fullstendig.
Anne Lise Ellingsæter og Ragnhild Steen Jensen har skrevet et blogginnlegg på LSE Business Review om holdninger til kvinners deltidsarbeid i Norge siden slutten av 70-tallet.
Erfaringene er med på å prege hvor i Oslo skeive oppholder seg og hvor de ønsker å bo, skriver Sara Fanny Sandberg Vik i en kronikk i Aftenposten, basert på hennes ferske masteroppgave i sosiologi.
I iveren etter å stimulere til en rask utfasing av fossildrevne biler, er det viktig å ikke glemme at også nullutslippsbiler påfører samfunnet kostnader, som kø og trafikkulykker, skriver Lars Böcker sammen med Tanja Winther og Katinka Holstmark i Dagens Næringsliv
Mange bruker cannabis. Men det er ungdom fra arbeiderklassen som blir tatt av politiet, skriver Willy Pedersen i en artikkel i Aftenposten.
Har vi ikke lest Hannah Arendt før, bør vi lese henne nå, skriver Cathrine Holst i en artikkel i Morgenbladet.
Bekymringene om kvalitetskontroll blir ikke tatt på alvor, skriver Torbjørn Skardhamar i Khrono etter å lest de endelige retningslinjene for Plan S om åpen tilgang til publisert forskning.
17. mai er paradoksenes dag. Den er pompøs og folkelig; sjåvinistisk og inkluderende og den har vist en forbløffende evne til endring innenfor et ganske stabilt konsept, skriver Grete Brochmann i Morgenbladet.
I en tid da ledende sosiologer mente klasseskillene var borte, viste Lennart Rosenlund at de bare hadde fått nye uttrykk, skriver Magne Flemmen i en artikkel i Klassekampen i anledning Rosenlunds 75-årsdag.
Marianne Nordli Hansen er en av gjestene når Utdanningsforbundets podcast Lærerrommet spør om det finnes bedre alternativer enn karakterer og adresse som opptakskriterier til videregående skole.
– Boligpolitikken burde vært mer innrettet mot trengselsproblemene vi har innen boligmarkedet i de store byene, sier Terje Wessel til Klassekampen i en artikkel om hovedstadens boligmarked.
Avisenes bruk av nedsettende betegnelser av fattige øker med arbeidsledigheten, skriver Maren Toft i en artikkel i Morgenbladet om et britisk forskningsprosjekt.
I en artikkel i Forskerforum om arbeiderklassegutten som ble Norges yngste professor, er Marianne Nordli Hansen intervjuet om forskning på sosial bakgrunn blant norske akademikere.
Ungdom fra både den økonomiske og kulturelle overklassen kan slite. Men det arter seg helt ulikt, skriver Ingunn Eriksen, OsloMet, og Willy Pedersen i en artikkel i Morgenbladet.
Er konflikter et tegn på vellykket integrering av innvandrere? Grete Brochmann har skrevet en kommentar i Morgenbladet etter å ha hørt den tyske sosiologen Aladin El-Mafaalani snakke om «integrasjonsparadokset».
Cathrine Holst er intervjuet i Kilden, som en av redaktørene og medforfatter av boka Europeisering av nordisk likestillingspolitikk.
Sudan er ikke noe enkeltstående tilfelle. Fagbevegelsen har i mange afrikanske land vært demokrati-skoler og avgjørende i demokratibygging, skriver Camilla Houeland.
Avtalt slåssing blant russen blir langt på vei tolerert av samfunn og foreldre, sier Willy Pedersen i NRKs Dagsnytt 18, og han mener det skyldes at såkalt "beefing" foregår blant samfunnselitens barn, som ruller i egne busser.
Boligmarkedet var tema i en spesialutgave av NRKs Dagsnytt 18 i påskeuka. Terje Wesssel deltok med bakgrunn i hans forskning på ulikhet i bosituasjonen i norske byer.
– Da de første resultatene av analysen tikket inn, holdt jeg på å ramle av stolen, sier Anne Bitsch til Uniforum, som har intervjuet henne om doktorgradsavhandlingen.
Terje Wessel er intervjuet i en artikkel på NRK Ytring om forskningen som viser hvordan besteforeldres bosituasjon på 1960-tallet påvirker barnebarnas bosituasjon i dag.
– Dette gikk bedre enn man kunne frykte, men ikke som håpet, sier postdoktor Camilla Houeland om valggjennomføringen i Nigeria.
Innvendingene mot økt fedrekvote er mange. Men er de gode? spør professor Anne Lise Ellingsæter i sin kronikk i Dagens Næringsliv.
Kultureliten i Norge og Sverige fremstår i mediesammenheng som smakselitistisk, politisk korrekt, mektig, arrogant og privilegert. Svensk kulturelite er mest politisert og forhatt. Dette er hovedfunn i professor Anne Krogstads ferske analyse av norske og svenske avisartikler.
Elitestatus vekker tilsynelatende sterke negative assosiasjoner her i landet. – Det strider imot det norske likhetsidealet om å være helt vanlig, sier sosiolog Jørn Ljunggren til Aftenposten.