I media

Kultureliten i Norge og Sverige fremstår i mediesammenheng som smakselitistisk, politisk korrekt, mektig, arrogant og privilegert. Svensk kulturelite er mest politisert og forhatt. Dette er hovedfunn i professor Anne Krogstads ferske analyse av norske og svenske avisartikler.

Elitestatus vekker tilsynelatende sterke negative assosiasjoner her i landet. – Det strider imot det norske likhetsidealet om å være helt vanlig, sier sosiolog Jørn Ljunggren til Aftenposten.

Professor Anne Lise Ellingsæter vil at menn skal tematiseres i debatt om fødselstall.

Forkjemperne for Plan S må nå slutte å påstå at høringen om åpen tilgang var en tilstrekkelig utredning, i følge professor Torbjørn Skardhamar.

I 2020 gjennomføres en større internasjonal undersøkelse som kan gi svar på hvorfor det fødes færre barn.Hvis politikerne ønsker svar på hva som må til for å støtte dagens unge når de skal etablere seg med familie, bør de finansiere norsk deltakelse i denne undersøkelsen, skriver Trude Lappegård i en kronikk i Dagbladet.

Verken flyktninger eller arbeidsinnvandrere løser utfordringene som følger av lave fødselstall, konkluderer Grete Brochmann og Trude Lappegård.

 Fødselstallene faller i Norden. Professor Trude Lappegård advarer i Aftenposten mot å tro at det finnes bare en forklaring på denne utviklingen.

Nordmenn får stadig færre barn – og vi blir stadig eldre når vi får vårt første. Men hvor problematisk er det egentlig? Anne Lise Ellingsæter har sett nærmere på årsaker til og konsekvenser av at fødselstallene i Norge har gått ned. 

Strategiske flyttemønstre blant de rikeste er mindre vanlig enn vi trodde. Sosial kapital lar seg vanskelig pakkes med i flyttelasset, i følge Maren Toft.

Trude Lappegård sier at det ikke fins data som dokumenterer at det blir flere barn av mer tilskudd. Heller ikke gjør barnehageplass eller kvinners utdanning stort utslag.

Å hevde at forskning gir klare svar på hvilken samværsordning som er best, er en uheldig overforenkling, skriver professor Torkild Hovde Lyngstad og kolleger i Aftenposten.

Per Gunnar Røe har vært gjest hos Lørdagsliv på P1 og snakket om kjøpesentre og deres funksjon i samfunnet.

Forskning.no har snakket med forskerne bak to ferske studier som pensjonister og helse. Adrian Farner Rogne har studert sammenhengen mellom pensjonering og hvor lenge folk kan regne med å leve.

Professor Gunn Elisabeth Birkelund m.fl. krever utredning om Plan S i Khrono.

For Katta-elevene er kulturell kapital langt viktigere enn økonomisk kapital. Willy Pedersen, Vegard Jarness og Magne Flemmen har skrevet et essay om den typiske eleven ved Oslo Katedralskole.

Hverken karakterbasert opptak eller geografisk basert enhetsskole er egnet til å forhindre segregering mellom elever fra ulike sosiale miljøer og med forskjellig prestasjonsnivå, i følge professor Marianne Nordli Hansen.

Å sette mål for bruken av felles ressurser og kontrollere om målene nås, er ikke urimelig. Men det er ikke tillitsbyggende, i følge professor Lars Erik Kjekshus.

Kvinner bør ikke bære et større ansvar enn de allerede gjør, mener studentene ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. De ble intervjuet i forbindelse med et TV-innslag om #metoo på TV2 nyhetene 26.januar.

– Alvorlige sykdommer med tydelige symptomer rangeres høyt. Om de også kan behandles raskt og dramatisk, og forekommer i et organ høyt oppe i kroppen, vil de ha høy prestisje i medisinen, sier professor Dag Album til NRK.

Andelen innvandrere som eier bolig er mye lavere sammenlignet med resten av befolkningen. Dette medfører at de ofte er på flyttefot. Professor Terje Wessel og postdoktor Are Skeie Hermansen er intervjuet om mulige årsaker i Vårt land.

Sylvi Listhaug mener tall fra Statistisk sentralbyrå - SSB om kriminalitet blant innvandrere er sminket. Professor Torbjørn Skardhamar er uenig.

Gutteklubben Grei styrer fortsatt Storbritannia, i følge Magne Flemmen. Han er intervjuet av Forskning.no om makteliten i det britiske samfunnet.

Vi gratulerer Are Skeie Hermansen og Gunn Elisabeth Birkelund ved ISS med deres bidrag til en kunnskapsbasert samfunnsdebatt. Deres forskningsfunn om minoritetsandel og prestasjoner i skolen har vært diskutert i flere medier den siste tiden.

Det er ikke er grunnlag for å hevde at Oslo-skolen fungerer mer sosialt utjevnende enn skoler andre steder eller er blitt bedre over tid, i følge Marianne Nordli Hansen og Jørn Ljunggren.

Dagens kvoter bidrar til å videreføre en kjønnsskjev bruk av permisjonen, i følge professor Anne Lise Ellingsæter.