I media

Willy Pedersen er gjest i NRK Verdibørsen og forteller om et forskningsprosjektet der han var med å intervjue 50 norske brukere av psykedeliske stoffer, som LSD og fleinsopp, om deres opplevelser. 

Rusreformen kommer til å bli stoppet av Stortinget. Det store flertallet av brukere av illegale rusmidler skal fortsatt møtes med politi og straffereaksjoner. I en kronikk i Aftenposten skriver Willy Pedersen om en ny studie blant jevnlige brukere av illegale rusmidler. Den viser at mange unnlater å tilkalle ambulanse og å fortelle helsepersonell om eget bruk, av frykt for politiet.

Podkasten fra "Fra straff til hjelp?" tar opp sentrale aspekter ved norsk rushistorie de siste 50 årene. I episode 3 har de besøk av rusforsker og sosiolog Willy Pedersen, som trekker linjene tilbake til 1985 da han var sekretær for den andre stortingsmeldingen om narkotika.

Neste uke skal rusreformen opp på Arbeiderpartiets landsmøte. I en kronikk i Klassekampen oppfordrer Willy Pedersen delegatene til å sette seg inn Thorvald Stoltenbergs innsats for en endring av norsk og internajonal narkotikapolitikk.

Tida for høye fødselstall er over. Målet bør ikke være at det fødes flest mulig barn, men at alle kan få de barna de ønsker seg, skriver Trude Lappegård (UiO), Lars Dommermuth (SSB) og Axel Peter Kristensen (UiO) i Dagsavisen.

Klassekampen har intervjuet Camilla Houeland om situasjonen for Nigerias ungdom, som står midt oppi de største utfordringene landet har sett på 20 år.

Hvordan skal vi forstå fenomenet innvandring? Har vi høy eller lav innvandring til Norge nå? Og hvordan vil innvandrere forandre det norske samfunnet? Professor Grete Brochmann er gjest i Civitas podkast Liberal halvtime.

I Storbritania brukes klasse mer aktivt som en identitetsmarkør, og i spørreundersøkelser er folk mest tilbøyelige til å si at de tilhører arbeiderklassen. Hvorfor er det sånn? spør Maren Toft i en artikkel i Morgenbladet.

Myanmar er preget av motsetningsfylte politiske agendaer. De mest toneangivende kan oppsummeres som disiplinert demokrati (militærstyre i forkledning), formelt valgdemokrati og føderalt demokrati, skriver Kristian Stokke i Bistandsaktuelt.

Har fagfolkene for stor innflytelse over norsk politikk – eller er politikken for lite kunnskapsbasert? Cathrine Holst var en av deltakerne da Civitia inviterte til panelsamtale.

Erfaringer fra andre land viser at avkriminalisering av rusmisbruk ikke ser ut til å påvirke forbruket i særlig grad, skriver Willy Pedersen i en kronikk i Aftenposten.

Det er de svakeste blant oss som pines. Hvor mange flere skal lide før vi til slutt gir oss? spør Willy Pedersen i et debattinnlegg om rusreformen i Vårt Land.

C-REX scholar Katrine Fangen is Professor of Social Sciences in the Department of Sociology and Human Geography. In this article on the Ideology Theory Practice blog, she summarizes key findings of her previous work on anti-Islamic actors, ranging from social media groups and social movement organisations to political parties and individual politicians.

Det mest slående nå er at dette er en brei, folkelig mobilisering, med imponerende kreativitet og mot, sier Kristian Stokke til Klassekampen i et oppslag om protestene mot militærkuppet i Myanmar.

En bedre dialog mellom ansatte i oljenæringen og miljøforkjemperne er en forutsetning for at klimapolitikken skal bli effektiv, sier Camilla Houeland og David Jordhus-Lier i et intervju med FriFagbevegelse.

– Jeg tror militæret har feilvurdert de endringene som har skjedd i samfunnet, og sin egen posisjon hos folket, sier Kristian Stokke til Dagsavisen.

Climate activists and leftists should tread cautiously when they use the climate argument to support fossil fuel subsidy reform in Africa, warns Camilla Houeland in a blog post on "Africa Is a Country".

Følelsesmessig polarisering utspiller seg også i Norge. Miljøbevegelsen og fagbevegelsen bør begge ha en plass rundt bordet når fremtidens klima- og industripolitikk skal utmeisles, skriver David Jordhus-Lier og Camilla Houeland i Dagsavisen

Nordmenns syn på  statusforskjeller mellom yrker er tilforlatelig likt det man finner i andre land og til andre tider, og rangeringen overlapper med lønns- og utdanningsnivå, skriver tre av forfatterne bak den ferske boka "Arbeiderklassen" i Klassekampen.

Etter drapet på George Floyd fikk ‘strukturell rasisme’ resonans i Norge. I Klassekampen og i Tidsskrift for samfunnsforskning skriver Arnfinn H. Midtbøen om bruken av begrepet i en norsk sammenheng.

Grupper i befolkningen som ikke møter hverandre slutter etter hvert å forstå hverandre, advarer Terje Wessel i en artikkel på forskning.no om segrering i norske byer.

Avisa Oslo har kartlagt drikkevanene i hovedstadens bydeler og fått Willy Pedersens kommentarer til hvordan forskjellene viser betydningen av blant annet penger og utdanning.

Dagsavisen omtaler en fersk rapport fra skrevet av David Jordhus-Lier og Camilla Houeland, basert på samtaler med tillitsvalgte i olje- og gassbransjen og representanter for miljøbevegelsen.

Offentlige utvalg uten forskere er blitt stadig sjeldnere. Forskere har fått større påvirkning over politikken de siste 50 årene, skriver Khrono i et oppslag basert på Cathrine Holsts forskning på Norges offentlige utredninger (NOU-er).

Skam og stigma oppstår ikke av seg selv, men påføres av noen, skriver Maren Toft i Morgenbladet.