I media

Camilla Houeland er intervjuet i FriFagbevegelse og legger spesielt vekt på de utfordringene ansatte i helsesktoren i Afrika nå vil møte.

Nav berører mange. Hvis noen av dem tenker at Nav-skandalen var en bevisst handling fra den skjulte makta, kan de nå vise til en professor i juss som sannhetsvitne. Det er uheldig, skriver Anne Heyerdahl i Morgenbladet.

I en ny bok, A Sense of Inequality, forsøker sosiologen Wendy Bottero å utfordre tesen om at det er fordi ulikhet naturaliseres og tas for gitt i befolkningen at ulikhetene vedvarer over tid, skriver Maren Toft i Morgenbladet.

Aktiv påføring av straff og lidelse på andre må begrunnes skikkelig. Vi kan ikke gjøre det «for sikkerhets skyld», skriver Willy Pedersen og Ole Røgeberg i Aftenposten.

Grete Brochmann anmelder boka "Helt sjef", om kvinner og ledelse, i en artikkel i Morgenbladet.

Vindkraftindustrien, slik den fremmes i dag, bringer spørsmål omkring demokrati og vekstbaserte løsninger frem i lyset, skriver masterstudent i samfunnsgeografi Henrikke Ellingsen i Dagsavisen, sammen med Susanne Normann fra Senter for utvikling og miljø.

Camilla Houeland og David Jordhus-Lier er intervjuet i CICEROs magasin "Klima" om forskningsprosjektet WAGE og oljearbeidernes rolle i det grønne skiftet.

Grete Brochmann tar et tilbakeblikk på Rune Gerhardsens "snillisme"-utspill i innvandringsdebatten 30 år etter i en artikkel i Morgenbladet.

Politiets utlendingsinternat på Trandum kan gjøre mer for å gjøre et smertefullt opphold lettere å håndtere for de innsatte, skriver Liridona Gashi, Willy Pedersen og Thomas Ugelvik i Morgenbladet.

Flere undersøkelser viser at innvandrerbefolkningen blir diskriminert når de søker jobb, skriver Gunn Elisabeth Birkelund i Bergens Tidende.

Selv om mange av samfunnets posisjoner krever formelle kvalifikasjoner for innpass, kan veien til store formuer med et tastetrykk gis av velstående foreldre, skriver Maren Toft i Morgenbladet.

Demografifaget i Norge smuldrer opp.  Noen må gis ansvaret og de nødvendige ressurser for å følge det opp, skriver Torkild Hovde Lyngstad i Morgenbladet.

Willy Pedersen har skrevet en artikkel om franske Virginie Despentes' trilogi om Vernon Subutex i Morgenbladet, "et vilt og voldsomt kurs i utenforskapets nyanser".

Angrep på arbeidstakerrettigheter er angrep på demokratiet, men de blir sjelden satt fokus på av næringslivet eller i bistandsbransjen, skriver Camilla Houeland i Bistandsaktuelt.

Vi må kunne vente at politikarar les ei utgreiing før dei skyt ho ned, seier Cathrine Holst i eit intervju med Dag og Tid. 

Å lese Rusreformutvalgets utredning er som å våkne fra et mareritt og høre kloke mennesker diskutere vanskelige spørsmål på en rolig måte, skriver Willy Pedersen i Morgenbladet.

Økt kunnskap om de sosiale konsekvensene av klimatiltak er nødvendig, ellers risikerer vi en klimapolitikk som ikke virker godt nok, skriver Per Gunnar Røe med flere i en kronikk på forskning.no.

For første gang er det foretatt en felles skandinavisk spørreundersøkelse om hvilke krav som bør stilles for å oppnå statsborgerskap. Grete Brochmann, Marta Bivand Erdal og Arnfinn Haagensen Midtbøen skriver om funnene i Aftenposten.

I en kronikk i Klassekampen skriver Jørgen Eiken Magdahl om globale fagforeningers bruk av flere former for strategier og maktmidler.

Professor Grete Brochmann, som ledet utvalget som i 2011 konkluderte med at EØS-reglene gjør trygdeeksport lovlig, gjestet NRKs Torp for å snakke om NAV-skandalen.

 Det har vært for mye gjensidig tillit innad i systemene, skriver Grete Brochmann i en artikkel i Morgenbladet.

Hva skjer under en tripp? Willy Pedersen skriver i Morgenbladet om forskning på psykedelika og muligheten å for å benytte det i terapi.

Boligformue utgjør en viktig ulikhetsdimensjon i Norden, skriver Maren Toft i en artikkel i Morgenbladet.

Samtidig som den sosiale ulikheten øker, virker det stadig vanskeligere å se hvor den øvre middelklassen skal kunne finne økt forståelse for vanlige folks liv, skriver Jørn Ljunggren og Marte Mangset i en kronikk i Aftenposten.

Sidan 70-talet har deltidsarbeid endra seg frå å representere moglegheiter for kvinner som ønskte å gå ut i arbeidslivet, til å bli ei utfordring for velferdsstatens bereevne.  I dag er det eit uønskt fenomen: Alle bør jobbe heiltid, seier Anne Lise Ellingsæter.