I media

Myanmar er preget av motsetningsfylte politiske agendaer. De mest toneangivende kan oppsummeres som disiplinert demokrati (militærstyre i forkledning), formelt valgdemokrati og føderalt demokrati, skriver Kristian Stokke i Bistandsaktuelt.

Har fagfolkene for stor innflytelse over norsk politikk – eller er politikken for lite kunnskapsbasert? Cathrine Holst var en av deltakerne da Civitia inviterte til panelsamtale.

Erfaringer fra andre land viser at avkriminalisering av rusmisbruk ikke ser ut til å påvirke forbruket i særlig grad, skriver Willy Pedersen i en kronikk i Aftenposten.

Det er de svakeste blant oss som pines. Hvor mange flere skal lide før vi til slutt gir oss? spør Willy Pedersen i et debattinnlegg om rusreformen i Vårt Land.

C-REX scholar Katrine Fangen is Professor of Social Sciences in the Department of Sociology and Human Geography. In this article on the Ideology Theory Practice blog, she summarizes key findings of her previous work on anti-Islamic actors, ranging from social media groups and social movement organisations to political parties and individual politicians.

Det mest slående nå er at dette er en brei, folkelig mobilisering, med imponerende kreativitet og mot, sier Kristian Stokke til Klassekampen i et oppslag om protestene mot militærkuppet i Myanmar.

En bedre dialog mellom ansatte i oljenæringen og miljøforkjemperne er en forutsetning for at klimapolitikken skal bli effektiv, sier Camilla Houeland og David Jordhus-Lier i et intervju med FriFagbevegelse.

– Jeg tror militæret har feilvurdert de endringene som har skjedd i samfunnet, og sin egen posisjon hos folket, sier Kristian Stokke til Dagsavisen.

Climate activists and leftists should tread cautiously when they use the climate argument to support fossil fuel subsidy reform in Africa, warns Camilla Houeland in a blog post on "Africa Is a Country".

Følelsesmessig polarisering utspiller seg også i Norge. Miljøbevegelsen og fagbevegelsen bør begge ha en plass rundt bordet når fremtidens klima- og industripolitikk skal utmeisles, skriver David Jordhus-Lier og Camilla Houeland i Dagsavisen

Nordmenns syn på  statusforskjeller mellom yrker er tilforlatelig likt det man finner i andre land og til andre tider, og rangeringen overlapper med lønns- og utdanningsnivå, skriver tre av forfatterne bak den ferske boka "Arbeiderklassen" i Klassekampen.

Etter drapet på George Floyd fikk ‘strukturell rasisme’ resonans i Norge. I Klassekampen og i Tidsskrift for samfunnsforskning skriver Arnfinn H. Midtbøen om bruken av begrepet i en norsk sammenheng.

Grupper i befolkningen som ikke møter hverandre slutter etter hvert å forstå hverandre, advarer Terje Wessel i en artikkel på forskning.no om segrering i norske byer.

Avisa Oslo har kartlagt drikkevanene i hovedstadens bydeler og fått Willy Pedersens kommentarer til hvordan forskjellene viser betydningen av blant annet penger og utdanning.

Dagsavisen omtaler en fersk rapport fra skrevet av David Jordhus-Lier og Camilla Houeland, basert på samtaler med tillitsvalgte i olje- og gassbransjen og representanter for miljøbevegelsen.

Offentlige utvalg uten forskere er blitt stadig sjeldnere. Forskere har fått større påvirkning over politikken de siste 50 årene, skriver Khrono i et oppslag basert på Cathrine Holsts forskning på Norges offentlige utredninger (NOU-er).

Skam og stigma oppstår ikke av seg selv, men påføres av noen, skriver Maren Toft i Morgenbladet.

"Reading climate fiction is a way of understanding the moment we are in" says Emma Arnold to Euronews. She has initiated a wordwide book club in connection with the research project ArtCONNECTS.

Demokratiet skal være for alle, men de med minst økonomisk og kulturell kapital møtes av politikkens usynlige sperrer, skriver Magne Flemmen og Gunnar Bugge Helle i en artikkel i Klassekampen.

Since October, protests against the Special Anti-Robbery Squad have brought tens of thousands of Nigerians onto the streets. With a second phase of mobilizations now underway, Camilla Houeland place the movement in the context of previous struggles and structural conditions and examine its political character.

Fem år etter Paris-avtalen skriver Karen O’Brien på bloggen til International Science Council om hva som skal til for oppnå avtalens målsetninger. Geografiprofessoren med bakgrunn fra FNs klimapanel er en av fire internasjonale eksperter som er utfordret til å peke ut veien framover.

I podkasten Liberal halvtime tar Lars Erik Kjekshus til orde for at myndighetene i større grad må tenke scenarioer ut fra hva slags type helsevesen vi ønsker oss. Vil vi ha høy grad av spesialisering eller stor geografisk dekning? Samtidig gjør rask utvikling innen genteknologi og digitalisering det vanskelig å vite hvilke typer helsepersonell vi får bruk for.

Arnfinn H. Midtbøen og Henning Finseraas har skrevet en kronikk i Khrono etter å ha studert hvordan kvinner og menns akademiske kompetanse vurderes av nordiske universitetsansatte.

Cathrine Holst is guesting on the Science for Policy podcast and talks about trust and mistrust in scientists and other experts.

Det vil neppe redusere utdanningsulikhet i stort omfang å oppdra foreldre uten universitetsgrad og hjelpe dem å velge riktig nabolag, skriver Are S. Hermansen og Torkild H. Lyngstad med flere i et debattinnlegg i phoAftenposten.