English version of this page

Eilert Sundt-forelesningen 2019: «Hevnen til stedene uten betydning»

Hvordan påvirker den økende misnøyen den politiske atferden i EU?  Og hvordan gir folk fra de såkalte «stedene uten betydning» utløp for sinnet mot systemet i valglokalene?   

Bildet kan inneholde: begivenhet, offentlig arrangement, protest.

Ikke sett: Brexit er bare et av mange uttrykk fra en befokning, som ikke føler seg hørt eller sett. (Foto: NTB/Scanpix.)

Andrés Rodríguez-Pose er professor i økonomisk geografi ved London School of Economics og Eilert Sundt-foreleser. Forelesningen finner sted 19. november. I dette intervjuet forteller han litt mer om temaet han har valgt for forelesningen.

Du har kalt forelesningen «Hevnen til stedene uten betydning». Hva slags steder er det du henviser til?    

– Et sted som «ikke har betydning» er et sted som er i ferd med å bli forlatt, som har opplevd lange perioder med økonomisk og industriell nedgang, utflytting og hjerneflukt.

Andrés Rodríguez-Pose

Enda viktigere er det at «stedene uten betydning» er gjennomsyret av følelsen av at det ikke finnes verken fremtid eller håp. Denne overbevisningen kommer både fra fortvilelse innad i miljøet og fra utenforstående som forteller dem at fremtiden ligger et annet sted.

– Misnøye som forklaring synes å være nøkkelordet for å forstå politiske atferd i Europa og andre steder. Hva dreier denne misnøyen seg om (for å generalisere) og hvordan kommer den til uttrykk?

– Misnøyen viser til utilfredsheten og tungsinnet som oppleves av mennesker som lever i regioner med langvarig tilbakegang – det være seg landlige områder, gamle industribyer eller mellomstore og små byer – som en konsekvens av mangelen på muligheter og de dårlige økonomiske utviklingsutsiktene de står overfor.

– Misnøyen manifesterer seg så langt i stemmelokalene der borgere fra «steder uten betydning» stemmer på anti-system-partier.

Misnøyen er imidlertid allerede på vei bort fra valglokalene mot konflikt og vold, slik vi ser med «de gule vestene» i Frankrike. Linjen mellom misnøye og vold kan faktisk være svært tynn.

– På «stedene uten betydning» stemmer folk for å velte et system som de mener har ødelagt potensialet og fremtiden deres. Dermed utfører de en slags hevn når de stemmer: hvis systemet ikke tilbyr hverken framtid, muligheter, jobber eller håp for dem, skal det ikke være håp eller fremtid for noen. De har med andre ord fått nok av å bli behandlet på en nedlatende måte og har sagt, med rette eller ikke, at nok er nok. De har lenge fått høre at de er i ferd med å synke, at de ikke betyr noe. Nå er de oppsatt på å vise at de betyr noe ved å senke skuta i desperasjon slik at alle går ned sammen med dem. Dette kan forklare valget av Donald Trump og stemmemønsteret under Brexit.

Hva er din største bekymring i denne sammenhengen?

– Den største bekymringen for meg er at alternativet som blir foreslått av partiene som drar fordeler av denne voksende misnøyens geografi, fører oss inn i en svært dyster fremtid.

De foreslår enkle løsninger på sammensatte problemer, men løsninger som også er feil. Vi har et økonomisk, sosialt og politisk system i den vestlige verden som har mangler og som trenger omfattende reformer. Samtidig er det også dette systemet som har gitt oss den lengste perioden med fred, velstand og likestilling som vi har opplevd i vår historie. Dette er det verdt å bevare og vi må sørge for at det fortsetter å fungere for så mange mennesker som mulig. Å gå tilbake til 1930-tallet er ikke løsningen.

– Hva mener du kan gjøres (av staten/politikerne) for å dekke behovet til folk fra vanskeligstilte steder og gi både menneskene og stedene betydning?

– Det blir stadig klarere at investeringer og utviklingspolitikk er i stand til å redusere fremveksten av misnøye i større grad enn sosialpolitikk og pengestøtte. Men vi kan ikke fortsette å gjøre mer av det samme. Det kreves en mer oppfinnsom og langt bedre målrettet investeringspolitikk enn den som tilbys i dag for å få gjort noe med årsakene til problemet.

– Det er også behov for å dekke langt flere områder enn de som er fokus for dagens politikk. Politikken må bli interessert i steder utenfor de store byene og de tilbakeliggende områdene som har utgjort basisen for det territoriale fokuset.

Områder som befinner seg i en utviklingsfelle krever mer oppmerksomhet hvis vi skal klare å snu denne voksende misnøyens geografi og sinnet og konsekvensene som følger av dette.

 

 

Av Gro Lien Garbo
Publisert 14. nov. 2019 12:51 - Sist endret 19. nov. 2019 09:29