Insekter på menyen - en praksisnær bacheloroppgave

Vi får allerede i oss litt insekter, som når vi spiser godteri med det røde fargestoffet E120. Men for å svare på utfordringen med befolkningsøkning og matmangel, må det sterkere insektskost til, mener Stina Winther.

Foto: Colourbox

- Å spise insekter er vanligere enn du skulle tro. To milliarder mennesker spiser insekter. En vanlig oppfatning er at det skjer i forbindelse med hungersnød, men i mange land er det en delikatesse som de koser seg med, sier Stina Winther. Den tidligere bachelorstudenten i Kultur og kommunikasjon (KULKOM) ble ekspert på konsum av insekter, entomofagi som det heter på fagspråket, da hun skrev oppgaven Et bærekraftig samfunn med insekter på menyen. En analyse av vestlige kategorier for (u)spiselighet.

Bærekraftig alternativ til kjøttkonsum

Stina Winther
- Det må skje en endring i den kulturelle definisjonen av hva mat er. Den må utvides, seier Stina Winther. Foto: Madeleine Schøyen Bergly

Winther innleder oppgaven med å snakke om det grønne skiftet og bærekraftig utvikling. Om 20 år er vi nærmere ti milliarder mennesker i verden, og befolkningsøkning, klimaendringer og begrensede ressurser krever at vi må finne nye måter å leve på. Men hvordan få til denne endringen? Her trengs det gode forslag, og det var en av grunnene til at Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i Oslo ønsket et samarbeid med bachelorstudentene i Kultur og kommunikasjon da de skulle skrive bacheloroppgaven siste semesteret.

- De ønsket et sosiokulturelt perspektiv på treghet i sammenheng med endringer, forklarer Winther.

Det finnes rundt 1900 spiselige insektarter i verden, inkludert larver. Insekter har tre egenskaper som gjør dem spesielt godt egnet som en god bærekraftig matkilde: De kan spises hele, de er proteinrike, og de er kaldblodige, noe som gjør at de bruker lite energi for å holde kroppstemperaturen oppe.

Problemstillingen hennes for oppgaven var: Hvilke faktorer kan ligge til grunn for at insekter faller utenfor kategorien mat i vestlige land, og hvilke endringer må til for å øke forbruket?

KULKOMbinert bacheloroppgave – samarbeid med arbeidslivet

Anne Krogstad
Anne Krogstad er programleder for KULKOM.
Foto: UiO

Anne Krogstad, programleder for KULKOM og professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, er stolt av at de er et av de første bachelorstudiene ved UiO der studentene kan skrive sin avsluttende oppgave i samarbeid med en bedrift eller forskningsinstitusjon. KULKOM er et tverrfaglig bachelorprogram som integrerer fagene medievitenskap, sosiolog, psykologi og sosialantropologi. Navnet på prosjektet, KULKOMbinert bacheloroppgave, er hun også fornøyd med. Det er blitt til gjennom en navnekonkurranse blant studentene.

- Første gangen vi tilbød KULKOMbinert bacheloroppgave var våren 2017. Det er en utrolig fin mulighet for studentene til å få erfaringer utenom Blindern, og helt i tråd med UiOs målsetning om økt samarbeid med næringslivet. Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger fra studentene som har vært med, sier Krogstad.

Problemstillingen til oppgavene utformes i samarbeid med bedriften. Studentene får både en faglig veileder ved UiO og en kontakt i bedriften.

Krogstad sier hun har hatt svært stor glede av å lese Stina Winthers oppgave som hun beskriver som en original, velskrevet øyeåpner.

Vi lærer at det ikke er greit å spise insekter

Tilbake til insektene, og spørsmålet om hvorfor de fleste folk i Vesten ikke ser på insekter som mat. Hvorfor er det greit å spise sau, gris og reker, men ikke insekter?

- At det faktisk ikke er greit å spise insekter i Norge, mens vi liker å spise reker, handler om sosial læring, sier Winther, og forklarer hva sosial læringsteori går ut på:

Vi observerer og imiterer andres adferd, oftest helt ubevisst, enten for å oppnå et mål eller for å bli likt og akseptert av noen vi beundrer, som av mor eller far. Gresshopper og reker er ikke så ulike, bortsett fra at den ene er på land, den andre i vann. Men vi har lært at gresshopper er avskyelige, mens reker er spiselige, og denne sosiale læringen overføres fra generasjon til generasjon.

- Dette er problematisk i en verden der matmangel er en realitet og vestlige land har mye definisjonsmakt, kommenterer Winther.

Avsky er i høy grad kulturelt betinget

Hva som oppfattes som avskyelig, er i høy grad kulturelt betinget. Folk i Vesten spiser gris - til tross for at det lukter veldig vondt i et grisehus, mens gresshopper er luktløse. Sosiologen Mary Douglas mener at ingen ting er skitne i seg selv. Sko er ikke skitne når de står på gulvet, men når de settes på bordet så blir de det. Det handler om at de ikke hører hjemme der.

Winther skriver at avsky er en av våre seks primære emosjoner, og knyttet til risikovurderinger. Opp gjennom historien har mennesket måttet opptre varsomt for å ikke få i seg giftige stoffer.  I naturen er gjerne trygge og energirike matvarer søte, mens giftige substanser er bitre. Insekter er derimot ikke bitre, men har gjerne en mild, nøtteaktig smak. Det er også mindre sjanse for at smitte fra dyr til menneske overføres fra insekter enn fra for eksempel kylling. Dette tyder på at vår avsky mot å spise insekter først og fremst er kulturelt, og ikke biologisk betinget.

- Det må skje en endring i den kulturelle definisjonen av hva mat er. Den må utvides. Og det kan skje fordi vi endrer og tilpasser oss. Evolusjonsmessig har vi lært at det som er bittert er farlig, men vi drikker jo øl og kaffe.

I tillegg til avsky trekker hun fram neofobi, frykten for det ukjente, som en viktig barriere for at vi ikke spiser insekter.

Deanimalisering gjør dyr mer fristende

«Så herlig å ikke vite hva det var, for det var jo veldig godt», sa Skavlan under et program tidligere i år da han fikk servert pissmaurpesto. Winther bruker dette som eksempel for å vise hvordan deanimalisering av mat kan gjøre at den virker mer fristende. Vi får allerede i dag i oss insekter uten at vi nødvendigvis vet noe om det. Det røde fargestoffet karmin (E120) som finnes i både godteri og sminke, kommer fra insektet skjoldlus.

Her er det et paradoks. Mens kua er avbildet på melkekartongen og høna på eggkartongen, så selges kjøtt i butikken som et produkt som er løsrevet fra dyret. Det er ikke bilde av oksen på kjøttpakka. «Konsum av dyr virker med andre ord rettferdiggjort ved å fjerne det dyriske fra det ferdige produktet», skriver Winther.

Winther har tro på at insekter vil bli mer vanlig på menyen til folk i Vesten. I Finland selger Fazer Food Services brød med insektsmel i flere dagligvareforretninger, og det har blitt veldig populært.

- For at insekter skal kunne bli en del av kostholdet vårt, må de bli lettere tilgjengelig. I dag er insektsmel veldig dyrt, det fås kjøpt på en nettside som heter unikmat.no og verken prisen eller navnet appellerer til folk flest. For å få fart på det grønne skiftet, må folk se nytten i det, og det må være tilgjengelig, avslutter Stina Winther.

 

Les mer om KULKOMbinerte bacheloroppgaver

 

Av Lisbet Jære
Publisert 1. nov. 2018 14:10 - Sist endret 5. nov. 2018 13:34