På Åpen dag på Universitetet i Oslo kan du delta på over 100 miniforelesninger. Sosiologer og samfunnsgeografer holder seks av dem, med svært varierte temaer – fra russefeirng til feltarbeid.
Grete Brochmann tar et tilbakeblikk på Rune Gerhardsens "snillisme"-utspill i innvandringsdebatten 30 år etter i en artikkel i Morgenbladet.
Politiets utlendingsinternat på Trandum kan gjøre mer for å gjøre et smertefullt opphold lettere å håndtere for de innsatte, skriver Liridona Gashi, Willy Pedersen og Thomas Ugelvik i Morgenbladet.
Flere undersøkelser viser at innvandrerbefolkningen blir diskriminert når de søker jobb, skriver Gunn Elisabeth Birkelund i Bergens Tidende.
Selv om mange av samfunnets posisjoner krever formelle kvalifikasjoner for innpass, kan veien til store formuer med et tastetrykk gis av velstående foreldre, skriver Maren Toft i Morgenbladet.
Sadik Qaka har fått STK-prisen 2019 for sin masteroppgave i Human Geography. Prisen deles ut av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning for beste masteroppgave med kjønnsperspektiv ved Universitetet i Oslo. Sadik fikk prisen for sin oppgave i Human Geography om maskulinitet og voldelig ekstremisme blant muslimske fremmedkrigere i Kosovo.
Demografifaget i Norge smuldrer opp. Noen må gis ansvaret og de nødvendige ressurser for å følge det opp, skriver Torkild Hovde Lyngstad i Morgenbladet.
Willy Pedersen har skrevet en artikkel om franske Virginie Despentes' trilogi om Vernon Subutex i Morgenbladet, "et vilt og voldsomt kurs i utenforskapets nyanser".
Angrep på arbeidstakerrettigheter er angrep på demokratiet, men de blir sjelden satt fokus på av næringslivet eller i bistandsbransjen, skriver Camilla Houeland i Bistandsaktuelt.
Vi må kunne vente at politikarar les ei utgreiing før dei skyt ho ned, seier Cathrine Holst i eit intervju med Dag og Tid.
Å lese Rusreformutvalgets utredning er som å våkne fra et mareritt og høre kloke mennesker diskutere vanskelige spørsmål på en rolig måte, skriver Willy Pedersen i Morgenbladet.
Trude Lappegård får midler til et prosjekt om fertilitet og sosial ulikhet, mens seks andre forskere ved instituttet får støtte gjennom samarbeid med andre institusjoner.
Økt kunnskap om de sosiale konsekvensene av klimatiltak er nødvendig, ellers risikerer vi en klimapolitikk som ikke virker godt nok, skriver Per Gunnar Røe med flere i en kronikk på forskning.no.
For første gang er det foretatt en felles skandinavisk spørreundersøkelse om hvilke krav som bør stilles for å oppnå statsborgerskap. Grete Brochmann, Marta Bivand Erdal og Arnfinn Haagensen Midtbøen skriver om funnene i Aftenposten.
I en kronikk i Klassekampen skriver Jørgen Eiken Magdahl om globale fagforeningers bruk av flere former for strategier og maktmidler.
Professor Grete Brochmann, som ledet utvalget som i 2011 konkluderte med at EØS-reglene gjør trygdeeksport lovlig, gjestet NRKs Torp for å snakke om NAV-skandalen.
Det har vært for mye gjensidig tillit innad i systemene, skriver Grete Brochmann i en artikkel i Morgenbladet.
Hva skjer under en tripp? Willy Pedersen skriver i Morgenbladet om forskning på psykedelika og muligheten å for å benytte det i terapi.
Boligformue utgjør en viktig ulikhetsdimensjon i Norden, skriver Maren Toft i en artikkel i Morgenbladet.
Den engasjerte samfunnsgeografen anerkjennes som en av «verdens mest innflytelsesrike forskere i det siste tiåret».
Hvordan påvirker den økende misnøyen den politiske atferden i EU? Og hvordan gir folk fra de såkalte «stedene uten betydning» utløp for sinnet mot systemet i valglokalene?
Samtidig som den sosiale ulikheten øker, virker det stadig vanskeligere å se hvor den øvre middelklassen skal kunne finne økt forståelse for vanlige folks liv, skriver Jørn Ljunggren og Marte Mangset i en kronikk i Aftenposten.
Sidan 70-talet har deltidsarbeid endra seg frå å representere moglegheiter for kvinner som ønskte å gå ut i arbeidslivet, til å bli ei utfordring for velferdsstatens bereevne. I dag er det eit uønskt fenomen: Alle bør jobbe heiltid, seier Anne Lise Ellingsæter.
De elevene som brenner for norsk litteratur, dataspill eller musikk, bør få fordype seg i dette. Så får vi heller akseptere at det er kjønnsforskjeller i elevenes preferanser og interesser, skriver Gunn Elisabeth Birkelund i en kommentar til utredningen om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp (NOU 2019:3).
Det er en livsklok og varm roman Kjersti Ericsson har skrevet om den radikale delen av kvinnebegelsen som hun selv var en del av på 70-tallet, skriver Grete Brochmann i Morgenbladet.