Khrono skriver om manglende etnisk mangfold i ledelsen i norsk akademia, og har intervjuet Arnfinn Midtbøen.
Det er tre hovedgrunner til at minoritetsungdommer kan oppleve mye skolepress hjemme, sier Arnfinn Midtbøen til Verdens Gang.
I en artikkel i Dagens Næringsliv skriver Gunn Birkelund og tre andre forskere om deres studie blant norske arbeidsgivere. Resultatene tyder på at stereotypier om minoriteter er mindre fastlåste i Norge enn i USA, men samtidig gjenstår utfordringen om at en jobbsøker med innvandrerbakgrunn fortsatt blir oppfattet som representant for en gruppe.
Grete Brochmann deltok 4. august sammen med professor i trygderett ved UiO, Ingunn Ikdahl, i NRK Dagsnytt 18s innslag om granskingsutvalgets rapport om trygdeskandalen.
– De som blir toppledere i det offentlige i dag står ikke tilbake for de som blir ledere i det private. Tvert imot. Det er gjerne de beste blant oss, sier Lars Erik Kjekshus til Dagens Perspektiv.
I en artikkel i Bistandsaktuelt ser Hege Sørreime nærmere på årsakene til, og konsekvensene av, nedleggelsen av den britiske bistandsinstitusjonen.
En stor spørreundersøkelse viser at to av tre Oslo-ungdommer fulgte smittevernreglene temmelig bra da smitten var på det høyeste våren 2020, og det var spesielt ungdom med innvandrerbakgrunn som utmerket seg. Willy Pedersen og de tre andre forfatterne av rapporten har skrevet kronikk i Aftenposten.
Minoritetsungdommer ser på høyere utdannelse som veien til integrering. Kan vi fjerne barrierene til rekruttering og kommunisere til ungdommen at yrkesfag er bra nok i seg selv? spør Jørn Ljunggren og Julia Orupabo i en artikkel i Aftenposten.
Jørn Ljunggren har skrevet kronikk i Kilden om utfordringene håndverkere og andre representanter for den moderne maskuline arbeiderklassen står overfor.
Anne Lise Ellingsæter har sammen med de tre andre forfatterne av boka "Den nye velferdsstatens historie" skrevet en artikkel i Klassekampen om hvordan velferdsstatens utvikling siden 60-tallet er preget av vekst og kompromisser.
Da det amerikanske politiet ble militarisert, kom imperiets rasistiske overbygning med på kjøpet, skriver Maren Toft i en artikkel i Morgenbladet.
Inger Furseth skriver om sine personlige erfaringer med hverdagsrasismens nedbrytende kvern i en kronikk i Aftenposten.
Anne Lise Ellingsæter har skrevet en artikkel om tilsyn med barn i nordiske land for den svenske avdelingen av Goethe-instituttet. Reformtempoet har variert mellom landene, og noen iøynefallende forskjeller finnes i et ellers gjenkjennelig bilde, skriver hun.
Den internasjonalt kjente professoren i samfunnsgeografi får utmerkelsen for sitt banebrytende arbeid knyttet til klimaendringer.
Samskapning, byutvikling og bærekraft er nøkkelord for emnet CityStudio Oslo. Søknader om studieplass høsten 2020 mottas nå. UiO, NMBU, OsloMet, AHO og Oslo kommune tilbyr studenter en unik mulighet til å utvikle prosjekter som kan bidra til at Oslo blir en bedre og enda grønnere by å bo i.
Kilden kjønnsforkning har intervjuet professor emerita Karin Widerberg om hennes akademiske karriere; fra oppstart som student i 1968 til hun i 2018 avsluttet en periode på 26 år som professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.
Dødsfall kunne vært unngått om vi gikk bort fra innstrammingspolitikk og satset på et offentlig helsevesen med anstendige arbeidsforhold. Verden trenger 40 millioner helsearbeidere. Men staten som jobbskaper og arbeidsgiver glimrer med sitt fravær i utviklingsdebatten, skriver Camilla Houeland i Bistandsaktuelt.
Outsourcing og dårligere stillingsvern har gjort det lettere å stenge arbeiderklasseyrker ute fra lønnsfesten, sier Are Skeie Hermansen til Morgenbladet, med utgangspunktet i et stort internajonalt forskningsprosjekt han har vært en del av.
Klasseforskjellene knyttet til dødelighet er overraskende høye i Norge og våre nordiske naboland, skriver Maren Toft i en artikkel i Morgenbladet.
Cathrine Holst og Grete Brochmann er intervjuet i en artikkel i Forkerforum om forskeres deltagelse og påvirkning i offentlige utvalg.
Flere av svarene på hvorfor land rammes ulikt av koronaviruset finnes i hvordan befolkningen er satt sammen, skriver Astri Syse og Torkild H. Lyngstad i en artikkel i Transit magasin.
Camilla Houeland er intervjuet i FriFagbevegelse og legger spesielt vekt på de utfordringene ansatte i helsesktoren i Afrika nå vil møte.
Nav berører mange. Hvis noen av dem tenker at Nav-skandalen var en bevisst handling fra den skjulte makta, kan de nå vise til en professor i juss som sannhetsvitne. Det er uheldig, skriver Anne Heyerdahl i Morgenbladet.
I en ny bok, A Sense of Inequality, forsøker sosiologen Wendy Bottero å utfordre tesen om at det er fordi ulikhet naturaliseres og tas for gitt i befolkningen at ulikhetene vedvarer over tid, skriver Maren Toft i Morgenbladet.
Aktiv påføring av straff og lidelse på andre må begrunnes skikkelig. Vi kan ikke gjøre det «for sikkerhets skyld», skriver Willy Pedersen og Ole Røgeberg i Aftenposten.