English version of this page

Globale utfordringer

Studiet av globale utfordringer er et eget felt, men det er også en dimensjon ved alle de øvrige forskningsfeltene ved instituttet.

Over de siste femti årene har Norge blitt åpnere overfor verden. Landet er mer beriket med globale kulturelle impulser, men også vevet inn i stadig mer kompleks gjensidig avhengighet på tvers av landegrensene. Samfunn og stat må forholde seg til alt fra kortsiktige internasjonale finansbevegelser, EU-bestemt lovgivning om det indre marked, forpliktelser gjennom FN-konvensjoner og ekspertbedømmelser om faren for global oppvarming. I sosiologien dekkes dette av begreper om globalisering eller internasjonale integrasjonsprosesser.

Man kan studere sosial ulikhet eller migrasjon til og integrasjon i Norge, men disse fenomenene er nært koblet til globale prosesser. Gjennom de femti årene Norge har blitt stadig åpnere, men ulikhetene har økt internasjonalt. Med sitt oljefond er Norge et av verdens rikeste land, men dette oljefondet er påvirket av internasjonale kapitalstrømmer som skaper økende spenninger mellom nye vekstområder og konfliktsoner der fattigdommen rår, mens stater forvitrer. Mange rømmer konfliktsonene, og Norge er en foretrukket migrasjonsdestinasjon for flyktninger og arbeidsmigranter på grunn av velstanden og gode velferdsordninger. Nye vekstområder i andre deler av verden er samtidig i ferd med å utvikle seg med den vestlige verdens levestandard som mål. Deres industrialisering er like avhengig av fossile brensler som vår egen har vært, og dermed økes faren for global oppvarming.

AUFere i en demonstrasjon for endringer i asylpolitkken. De politiske ungdomspartiene er ofte langt mer ideologisk bevisste enn moderpartiene, og kan også ha tildels avvikende syn på politiske stridstemaer. Foto: Rødt nytt. Some rights reserved

Studiet av sosiale bevegelser har alltid vært en viktig del av sosiologien. Miljøbevegelsen er en av vår tids mest sentrale bevegelser: den omfatter både profesjonelle organisasjoner med nær myndighetskontakt og grasrotbevegelser som arbeider med aksjoner på lokalt nivå. Miljøbevegelsens viktigste tema er i dag global oppvarming. Andre bevegelser kan være fragmentariske og mest ha form av ulike lokale uttrykk for protest, som for eksempel i anti-innvandringsbevegelsen. Når mange velgere stemmer på høyrepopulistiske partier som en reaksjon på fremmedkulturell innvandring, har dette nær sammenheng med de nevnte konfliktsonene som er et ytterpunkt i den globale ulikheten.

 

Forskningsfelt og forskere ved ISS

Forskningsprosjekter

Publisert 6. feb. 2015 15:45 - Sist endret 28. mars 2019 09:01