Spor etter Krigen

Tone S. Wetlesen og Haldis Hjort  

Oslo: Unipub AS 2006   

ISBN/ISSN: 8274772326

Pressemelding Oslo 10.3.2006

Spor etter krigen. Livshistorier. Unipub forlag 2006

Med forord av professor emeritus Nils Johan Lavik

Boken handler om andre verdenskrig i Norge som ramme om barns oppvekst og som bakgrunn for det videre livsløp. Den belyser hvordan krigen ”traff” de yngste i samfunnet og diskuterer krigserfaringenes betydning for livet videre. Forfatterne bygger på et livshistorisk intervjumateriale med ti kvinner og seks menn med variert krigsbakgrunn og med oppvekst fra ulike kanter av landet. Barndomserfaringer er her beskrevet med 50 -60- og 70 åringers tilbakeblikk. Snart vil denne generasjonen være blant de siste gjenlevende tidsvitnene fra en dramatisk periode i norsk historie.

Hvordan var det for jentene som ble tvangsevakueret fra Finnmark og som kom tilbake til nedbrente hjem? Hvordan var det for de yngste motstandsbarna stadig å flytte rundt og bli plassert hos andre mens foreldrene lå i dekning eller satt i fengsel? Hvordan ble livet for NS-datteren som følte seg utestengt i alle år på folkeskolen? Og hvordan var det for barn av kommunister som opplevde en ny utrygghet i etterkrigstiden da familien ble gjenstand for overvåking? Og hva med dem som ikke var spesielt utsatt eller belastet under krigen – hva har krigsoppveksten betydd for dem?

I bokens innledende kapittel gir vi en oversikt over faglige og journalistiske bidrag samt selvbiografisk litteratur som belyser temaet. Her tar vi også opp spørsmålet om hva det vil si å huske hendelser og opplevelser som ligger flere tiår tilbake i tiden. Vi gjør rede for sosiologiske og psykologiske perspektiver og begreper som vår forståelse bygger på og som gir et inntak til å få fram mønste og sammenhenger på grunnlag av individuelle livshistorier. Vi tar for oss livsløpsperspektivet som handler om at samfunnsomveltende hendelser kan treffer mennesker ulikt beroende på hvor i livsløpet den enkelte befinner seg, vi gjør rede for traumebegrepet, vi diskuterer fortielsens og taushetens ulike betydninger, og vi fremsetter antakelser om barns voksengjøring i familier som krigen rammet.

I livshistoriekapitlene kommer den enkelte informant til orde med sin fortelling. Fortellingene rammes inn av forskerens kommentarer og fortolkninger. Livshistoriene gir eksempler på hvordan etterkrigstiden kunne sette trange rammer for ungdom i distriktene når det ikke var utdanningsmuligheter på hjemstedet og heller ikke økonomi til å reise ut. Særlig vanskelig var det i krigsrammede familier der forsørgeren hadde falt fra eller på andre måter var preget av krigen. Andre som bodde mer sentralt fikk gode muligheter til å realisere utdanningsønskene på høyskole eller universitet eller de kunne gjøre bruk av arbeiderbevegelsens mange kurs-og studietilbud.

I bokens avsluttende kapittel behandles intervjumaterialet samlet og sentrale mønstre og tendenser løftes fram. I et sluttord viser vi til at ”krigsbarnbegrepet” er flertydig og brukes ulikt i land som Finland, England, Tyskland og Norge. Boken inviterer til refleksjon over hva ”krigsbarn” har betydd og kan bety i et okkupert land. Livshistorier fra barnegenerasjonen under andre verdenskrig gir en horisont for å forstå dagens kriger.

Tone Schou Wetlesen, professor i sosiologi, Universitetet i Oslo.

Haldis Hjort, klinisk psykolog og seniorforsker ved Sintef, avdeling for psykisk helsearbeid.

Av Tone S. Wetlesen
Publisert 23. sep. 2010 10:12 - Sist endret 19. sep. 2016 14:38