Eufori og angst. Graffitiveteraners forbudte gleder

Risikoen ved nesten å bli tatt får voksne menn til å fortsette med graffiti, år etter år, skriver Mikael L. Andersen og Anne Krogstad i en artikkel i Tidsskrift for samfunnsforskning.

Bildet kan inneholde: tekst, font.

Sammendrag

Hvordan kan man forstå den intenst forlokkende følelsen ved frivillig å oppsøke ulovligheter og fare? Med utspring i følelsessosiologi og kulturell kriminologi undersøker vi hvordan risiko og brudd med ordinært hverdagsliv får voksne menns kropper og sinn til å sitre og bruse. Nærmere bestemt undersøker vi den rollen følelser spiller for menn mellom 30 og 40 år, som alle driver med ulovlig graffitimaling i Oslo. Vi finner at ulovlighetens gleder er knyttet til risikofylt grensearbeid, et arbeid der man sørger for riktig sammensetning av kontroll og mangel på kontroll. I omtalen av tilfeldighetenes spill, det ukontrollerbare, er adrenalin en gjennomgangsmetafor. Ferdigheter, anerkjennelse, estetikk, det å vinne over vektere og politi – alt sammen gir gode opplevelser, til tider eufori. Men det er først sammen med risikoen ved nesten å bli tatt, punktet der eufori og angst møtes, at graffiti blir så attraktivt og forførende at voksne menn fortsetter med det, år etter år. Konsekvenser med hensyn til partnere, barn og jobb vurderes, men jakten på følelsesmessige kick er så sentral at utfordringer økes, grenser forskyves og sosiale forhold i stor grad må vike.

Les artikkelen i Tidsskrift for samfunnsforskning 04 / 2019.

Publisert 2. des. 2019 14:01 - Sist endret 2. des. 2019 14:01