Bryllup i avtradisjonaliseringens tidsalder

Hvorfor fortsetter det store flertallet å gifte seg, også i Norge, et land der avtradisjonaliseringsprosessene er mest markante? Professor Anne Lise Ellingsæter ser nærmere på giftemålets funksjon i det senmoderne samfunn.

Sammendrag

Avtradisjonalisering er et kjennetegn ved senmoderne samfunn. Utviklingen i ekteskapsinstitusjonen speiler avtradisjonaliseringsprosesser: ekteskapsratene går ned, samboerskap er blitt vanlig, flere barn fødes utenfor ekteskap og flere skiller seg. Ekteskapet har mistet sin selvfølgelige status som institusjonell ramme for samliv og foreldreskap. Men hvorfor fortsetter likevel det store flertallet å gifte seg, også i Norge, et land der avtradisjonaliseringsprosessene er mest markante?

Basert på intervjuer med 27 kvinner og menn som enten nylig hadde giftet seg eller planla bryllup, undersøkes følgende to spørsmål i denne artikkelen: Hvilke motivasjoner hadde de for å følge tradisjonen med å gifte seg? Og hvordan skjedde ekteskapsinngåelsen – hvilken plass og mening hadde tradisjoner som frieri, vielse, bryllupsfeiring og navnebytte? Den gjengse motivasjonen for å gifte seg var at ekteskapskontrakten gir økt følelsesmessig trygghet i en tid med ustabile samliv. Tradisjonelle elementer inngikk i bryllupsritualene– men i flytende blandinger og omfang, og valgene involverte ulike nivåer av refleksjon og tilpasninger.

Les artikkelen i Tidsskrift for samfunnsforskning 03 / 2018 (Volum 59)

 

Publisert 30. aug. 2018 14:11 - Sist endret 30. aug. 2018 14:11