Tidsskrift for kjønnsforskning: NR. 2/11: LOVEN OM KVOTERING I ARBEIDSLIVET

Fredrik Engelstad har bidratt  med artikkelen Kan kjønnskvotering i næringslivet forsvares? En normativ analyse. Cathrine Holst og Helene Aarseth har bidratt med kommentaren Poststrukturalisme og kjønnsforskning – slik to sosiologer ser det.

 

Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Fredrik Engelstad, diskuterer kvotering i næringslivet som et inngrep i den private eiendomsretten og spør om det kan forsvares, og i så fall hvordan. Som empirisk materiale bruker han først og fremst Odelstingsproposisjon nr. 97 (2002–2003), som han leser i lys av tre ulike teorier; radikal liberalisme, utilitarisme og John Rawls teori om rettferdighet som rimelighet. Et sentralt spørsmål er om kvotering til styrer kan være et virkemiddel som styrker demokratisk likhet.

Kan kjønnskvotering i næringslivet forsvares? En normativ analyse
Kjønnskvotering til ASA-styrer er utvilsomt et inngrep i den private eiendomsrett. Kan dette inngrepet forsvares og i tilfelle hvordan? Odelstingsproposisjonen som presenterte lovforslaget i 2002, gikk ut fra at reformen ville øke produktiviteten og samtidig føre til økt demokrati og likestilling. Det argumenteres for at empiriske undersøkelser ikke gir sterke argumenter for produktivitetsvirkninger. Kvotering til ASA-styrer kan imidlertid forsvares ut fra normativ teori. Både utilitarisme og Rawls’ teori om rettferdighet som rimelighet kan begrunne reformen, betinget av at den reduserer forekomsten av diskriminering, og at den ved å skape flere rollemodeller bidrar til å øke urimelig lave ambisjoner hos kvinnelige kandidater til toppstillinger i næringslivet.

Cathrine Holst og Helene Aarseth spør: Hva har skjedd i relasjonen mellom kjønnsforskningen og sosiologifaget? Hvorfor føler ledende skandinaviske kjønnssosiologer seg som «utypiske» og «usentrale» i møte med kjønnsforskningen?

 

Publisert 20. juni 2011 13:24 - Sist endret 19. sep. 2016 14:09