Klimafiksjon: Kan bøker redde verden?

Blir du noen gang skremt, provosert eller engasjert av en bok du leser? Kan en roman om klimaendringer vekke din miljøbevissthet? Kan litteraturen få oss til å endre våre vaner og se forholdet mellom natur, klima, samfunn og individ på nye måter? Kan litteratur hjelpe oss å ta del i den samfunnsutviklingen som klimautfordringen etterspør? Og hvordan påvirkes vi av den dystopiske fremtidsvisjonen, sammenlignet med den mer håpefulle fortellingen?

Foto: 1. Privat   2. Tove Breistein   3. Jo Michael   

Vi inviterer til en samtale om skjønnlitteratur og klimaendringer. For å belyse disse spørsmålene har vi med oss de to norske forfatterne Bård Isdahl og Lars Mæhle samt den australske samfunnsviteren Ann El Khoury. Samtalen ledes av litteraturviter Marte Storbråten Ytterbøe, spesialbibliotekar ved Deichmanske bibliotek. Det vil være gode muligheter for spørsmål og innspill fra publikum.

[Samtalen vil bli holdt på engelsk.]


Bård Isdahl er arkitekt og forfatter. I Havari: en roman om luft (2013) møter vi Irina som må ta seg av naboens barn i et Oslo der folk dør av uttørking. Mens Irina graver i sin avdøde fars sovjetiske fortid, har den norske stat bestemt at landet ikke kan ta imot klimaflyktninger. Boka ble beskrevet slik av anmelder Marta Norheim i NRK: «[…] historia om korleis samfunnet vårt er om 20-30 år er såpass realistisk at det er ubehageleg her og no […]». Isdahl har engasjert seg i Forfatternes klimaaksjon §112 (FKA) som ble stiftet i 2013.

 

Lars Mæhle er barne- og ungdomsbokforfatter. I 2015 utga han science fiction-romanen Bouvetøya 2052. Der beskrives en klimakonkurranse på Bouvetøya i Sørishavet; fem ungdommer fra like mange verdensdeler skal delta i et nett-reality-show for å gjøre seerne bevisst klimakrisen som har rammet verden. Mæhle brukte fire år på research for å skrive romanen og har snakket mye om boka og temaet med norske skoleelever i etterkant.

 

Ann El Khoury er fra Australia og er forsker i programmet for Professional and Community Engagement og foreleser ved Department of Geography and Planning ved Macquarie University i Sydney, Australia. Hun er en samfunnsviter med interdisiplinær bakgrunn og har undervist i politikk, internasjonale relasjoner og geografi, samt skrevet om globalisering, utvikling og sosial rettferdighet. Ann forsker på hvordan kreativitet og fantasi kan påvirke samfunnsendringer. Hun har en sterk interesse for climate fiction og science fiction og forsker på hva sjangrene kan fortelle oss om samfunnsendringsprosesser.

 

Arrangementet er en del av Klimafestivalen.

Publisert 6. jan. 2017 15:47 - Sist endret 7. jan. 2017 12:29