English version of this page

Smart Mobility Suburbs (SMS) (avsluttet)

Prosjektet "Smart Mobility Suburbs" (SMS) var et tverrfaglig prosjekt som undersøkte betingelsene for energi-smarte mobilitetsløsninger i forstadsområder, knyttet til endring av folks reisepraksiser og endringer i by- og regional planlegging.

«LysakerBrygge 1» av Wasielgallery - Eget verk. Lisensiert under CC BY 3.0 via Wikimedia Commons

Om prosjektet (avsluttet)

Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i byer, og andelen forventes å øke til 70% i 2050. Byregionene genererer over 60% av alle CO2-utslipp og bruker nesten 80% av verdens energi. Transportsektoren er særlig viktig for byers funksjonalitet og utvikling. Sektoren er den største kilden til CO2-utslipp. Samtidig har transporten store lokale miljøkonsekvenser og påvirker manges livskvalitet. Det gjør det vanskelig for myndighetene å skape bæredyktige byer. Dette prosjektet har framskaffet kunnskap om menneskers reisepraksiser og om styringsprosessene som påvirker disse praksisene, med tanke på å utvikle bypolitikk og -planlegging som kan håndtere den økende transporten og dens miljøproblemer.

Prosjektet har tatt utgangspunkt i to mangler ved dagens bypolitikk og «Smart City»-strategier. For det første har vi fokusert på forstedene, som har fått lite oppmerksomhet sammenlignet med byenes sentrale deler, til tross for at forstadsområder utgjør en stor del av byers areal og befolkning. Dessuten har forstedenes struktur stor betydning for reisemønstre og energibruk i byregionene. For det andre har vi fokusert på sosiale, kulturelle og politiske prosesser og implikasjoner. Dagens klimasmarte byutviklingsstrategier dreier seg i stor grad om teknologisk innovasjon og ikke de samfunnsmessige transformasjonene som følger av denne politikken. Dessuten er de sosiale implikasjonene, som sosial ulikhet og eksklusjon, lite undersøkt.

Vi har undersøkt hvordan planlegging og styring bidrar til å regulere reisepraksiser i Osloregionen, med søkelys på Sandvika, Ski og Lillestrøm, som er utpekt som regionale byer i den samordnede areal- og transportstrategien for regionen. Vi har framskaffet kunnskap som kan bidra til innovasjon både når det gjelder mobilitetspraksiser, politikk og planlegging.

Forskningsresultatene fra analysene av reisemønsteret i regionen viser at personer som bor i eller reiser til de mest urbane områdene i Osloregionen, i mindre grad bruker bil og i større grad gange og kollektivtransport, sammenlignet med dem som bor i eller reiser til de mindre sentrale områdene. Dessuten er bilbruken lavere blant dem som bor i eller reiser til steder langs jernbanelinjene. Dette styrker påstanden om at fortetting på steder med spesielt gode kollektivtransportforbindelser vil bidra til et mer miljøvennlig transportmønster. Vi har også funnet at kvadratmeterprisen for boliger er høyere i regionbyene enn i omlandet. Det er dessuten gjort en studie av et forsøk med utlån av e-sykler i Bærum. Disse syklene fungerte godt som transportmiddel til ulike aktiviteter og kan bidra til en energi- og utslippsvennlig omstilling.

Basert på studier av styrings- og planprosesser i Ski, Lillestrøm og Bærum, ser vi noen utfordringer som kommunen står overfor. På den ene siden er det stor grad av samsvar mellom målene i den samordnede areal- og transportstrategien og kommunens mål og strategier. Det legges vekt på å fortette i regionbyene, rundt kollektivknutepunkter. Det legges opp til høyere arealutnyttelse og flere byfunksjoner, selv om det også er eksempler på boligområder som er lokalisert i strid med den regionale planen. Det legges også vekt på å fremme sykling og gange. Kommunene møter imidlertid lokal motstand mot politikken når det gjelder begrensninger i personbiltrafikken, og det er krevende å samordne vegmyndighetenes krav til utbygging av veginfrastruktur med utviklingen av tette og multifunksjonelle regionbyer. Det er også eksempler på at visjoner for store prosjekter som strider mot den samordnede areal- og transportstrategien, blir promotert som smarte og energivennlige. På den annen side har kommunene tatt på seg en mer aktiv og krevende styringsrolle. Dette innebærer økt bruk av områderegulering og forhandlingsplanlegging for å håndtere samarbeid og press fra private utbyggere. Men ivaretakelse av kommunale mål og samordning med private utbyggere, samt interne kapasitetsproblemer, innebærer at sivilsamfunnets medvirkning i noen grad nedprioriteres. Kombinasjonen av nettverksstyring og en sterkere rolle for private utbyggere fremmer interaksjon og kontakt på tvers av aktørgrupper, som kan åpne opp for samarbeid og medvirkning. Men det kan også bidra til dannelsen av sterke allianser og at enkeltinteresser får større gjennomslag. Planleggingen og utbyggingen i kommunene preges altså både av hierarkiske styringsformer, der kommunen legger føringer, og markedsbasert styring, der utbyggere legger premisser for utbygging.

Forskerne har formidlet ny kunnskap i hele prosjektperioden. Det er holdt en rekke foredrag, også ved større internasjonale og nasjonale konferanser. Dessuten er prosjektet presentert i populærvitenskapelige artikler, avisartikler og blogginnlegg. Resultatene er formidlet i undervisningen på UiO, og det er publisert seks masteroppgaver fra prosjektet. Prosjektets forskningsresultater er hovedsakelig formidlet i form av en rekke vitenskapelige artikler.

Forskningsprogram

Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd under ENERGIX-programmet. Bevilgningen til prosjektet er NOK 7 000 000.

Varighet

2016 - 2022

Publikasjoner

  • Nenseth, Vibeke & Røe, Per Gunnar (2023). Sustainable suburban mobilities – planning practices and paradoxes. European Planning Studies. ISSN 0965-4313. s. 1–19. doi: 10.1080/09654313.2023.2249950. Fulltekst i vitenarkiv
  • Wikstrøm, Ragnhild Dahl (2023). The potential of combining qualitative GIS and map elicitation in daily mobility studies. Journal of Transport Geography. ISSN 0966-6923. 108. doi: 10.1016/j.jtrangeo.2023.103573. Fulltekst i vitenarkiv
  • Wikstrøm, Ragnhild Dahl & Røe, Per Gunnar (2022). Sustainable mobility transitions in suburbia–exploring (dis)connections between transport planning and daily mobility. Urban Research and Practice. ISSN 1753-5069. doi: 10.1080/17535069.2022.2119430. Fulltekst i vitenarkiv
  • Røe, Per Gunnar; Kjærås, Kristin Edith Abrahamsen & Haarstad, Håvard (2022). The Spatialities of the Nordic Compact City. I Jakobsen, Peter; Jönsson, Erik & Gutzon Larsen, Henrik (Red.), Socio-spatial theory in Nordic geography : Intellectual histories and critical interventions. Springer Nature. ISSN 9783031042331. s. 191–206. doi: 10.1007/978-3-031-04234-8_11. Fulltekst i vitenarkiv
  • Hjorteset, Mari Andrine; Böcker, Lars; Røe, Per Gunnar & Wessel, Terje (2021). Intraurban geographies of car sharing supply and demand in Greater Oslo, Norway. Transportation Research Part D: Transport and Environment. ISSN 1361-9209. 101, s. 1–13. doi: 10.1016/j.trd.2021.103089. Fulltekst i vitenarkiv
  • Vedeld, Trond; Hofstad, Hege; Hilde, Solli & Hanssen, Gro Sandkjær (2021). Polycentric urban climate governance: Creating synergies between integrative and interactive governance in Oslo. Environmental Policy and Governance. ISSN 1756-932X. February(2), s. 1–14. doi: 10.1002/eet.1935.

Se alle arbeider i Cristin

Se alle arbeider i Cristin

Emneord: Byutvikling, Bypolitikk
Publisert 18. feb. 2016 10:55 - Sist endret 27. aug. 2023 15:41

Kontakt

Prosjektleder

Per Gunnar Røe