Disputas: Rojan Tordhol Ezzati

Master i sosiologi Rojan Tordhol Ezzati vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Debating diversity, affirming unity: Contestations over we-hood in post-terror Norway

Bildet kan inneholde: person, panne, smil, hake, øyenbryn.

Foto: Sturlason

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 10. oktober 2022 kl. 09.15

Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus

Tittel: How do and how should the news media respond to terrorist attacks?

Bedømmelseskomité:

  • Senior lecturer Leon Moosavi, University of Liverpool
  • Professor Marie Gillespie, Open University
  • Professor emeritus Fredrik Engelstad, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

     


Leder av disputas

  • Professor.. , Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

Veiledere:

  • Professor Grete Brochmann, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
  • Professor Marta Bivand Erdal, PRIO

En mangfoldsdebatt som mangler nyanser

Rett etter 22. juli stod et utstrakt «vi» samlet mot gjerningsmannens udemokratiske, dødelige handlinger. Men vi holdt ikke løftet om «mer fellesskap, mer demokrati».

Ezzati undersøker samspillet mellom fellesskap, mangfold og demokrati i lys av 22. juli. Foruten introduksjonen som diskuterer analysen samlet, består avhandlingen av fire artikler. Artikkel 1 handler om uttrykk for fellesskap i den umiddelbare TV-dekningen av 22. juli sammenliknet med den franske dekningen av november 2015-angrepene i Frankrike. Artikkel 2 undersøker uttrykk for fellesskap og (u)enighet om 22. juli i kronikker fra de tre første årene som fulgte gjerningsmannens handlinger. Artikkel 3 og 4 handler om hvordan personer–med eller uten innvandrerbakgrunn–ser samfunnsdebatten i lys av 22. juli. Her analyserer Ezzati intervjuer med henholdsvis personer som var involvert i etterspillet av 22. juli gjennom sin jobb eller offentlige rolle («eliter») og enkeltindivider som ikke hadde en slik rolle.

Ezzati finner en bred og vedvarende enighet om at fellesskapet var viktig og nødvendig som respons på 22. juli. Men i ettertid så både kronikkforfattere og de intervjuede en direkte sammenheng mellom fellesskapsresponsen og at mye i det offentlige ordskiftet gikk raskt tilbake til det gamle. Flere av de intervjuede satt igjen med en følelse av 22. juli som en tapt mulighet til å ta opp brennbare, men grunnleggende, temaer i samfunnsdebatten. Der noen så en tapt mulighet til å snakke om strømningene av høyreekstremisme i det norske samfunnet, så andre en tapt mulighet til å snakke om trusselen fra islam og innvandring.

På tvers av disse høyst ulike forståelsene av 22. juli, så de intervjuede et offentlig ordskifte om innvandring og religion der ytterpunktene dominerer og der det er lite rom for nyanser og et mangfold av meninger. I stedet opplevde de at det tydelige fellesskapet etter 22. juli forsterket en tilsynelatende konsensus som det ble desto vanskeligere å utfordre eller nyansere.

 

For mer informasjon:

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 14. sep. 2022 14:27 - Sist endret 26. sep. 2022 09:38