Disputas: Patrick Lie Andersen

Master i sosiologi Patrick Lie Andersen vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

"Patterns of reproduction": Youth at the intersection of class, capital and context

Patrick Lie Andersen

Klikk her for å delta på disputas og prøveforelesning (rommet åpnes kl. 09.10)

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 14. juni 2022 kl. 9.15

Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus

Tittel: What are the mechanisms for transmission of privileges between the generations?

Bedømmelseskomité:

  • Professor Alice Sullivan, University College London (UCL), UK
  • Professor Annick Prieur, Department of Sociology and Social Work, Aalborg University
  • Professor Terje Wessel, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

     


Leder av disputas

  • Professor Grete Brochmann, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

Veileder:

  • Professor Marianne Nordli Hansen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

 

Ulike dimensjoner av sosial klasse former ungdommers levesett

I likhet med tidligere forskningsbidrag viser også denne avhandlingen at klassebakgrunn er viktig for ungdommers liv. Her dokumenteres det imidlertid også hvor bred denne innflytelsen faktisk er, og at det er viktig å skille mellom økonomiske og kulturelle ressurser hos deres foreldre, dersom vi vil forstå mer om hvordan klassebakgrunn gjør seg gjeldende i ungdommers liv.

Avhandlingen dokumenterer hvordan et multidimensjonalt klassebegrep – som omfatter både økonomiske og kulturelle ressurser – er nødvendig for å forstå ulikhetsprosesser innenfor både bostedssegregering, politisk engasjement, organisert idrettsdeltakelse og ungdommenes prestasjoner på skolen. Både den totale mengden ressurser, men også hvilken type ressurser foreldrene har mest av, preger ungdommens liv på en rekke ulike områder.

Den totale mengden ressurser betyr mest. Ungdommene med minst ressurser hjemme vokser vanligvis opp i langt mer levekårsutsatte byområder; de er mindre politisk aktive; deltar sjeldnere i organisert idrett og de får lavere skolekarakter enn de med som har mest ressurser hjemme.

De som har god tilgang til kulturelle ressurser oppnår ofte svært gode skolekarakterer og har et høyt politisk engasjement, gjerne med en venstreorientert profil. Ungdommene med mye økonomiske ressurser hjemme vokser på sin side ofte opp i de mest velstående byområdene, de deltar oftest i organisert idrett og plasserer seg mer til høyre i politikken.

Avhandlingen argumenterer for at klasse «virker» på flere måter. Én forklaring er at oppdragelse og sosialisering varierer etter klassebakgrunn – for eksempel ved at samhandlingsformer i familier med mye kulturelle ressurser bidrar til bedre mestring på skolen. En annen virkemåte er at foreldrenes klasse sorterer ungdom inn i kontekster - som bosted og skole – og at disse kontekstene gir dem ulike handlingsrom. Klasse har på dette området også en indirekte betydning, ved at faktorer i disse kontekstene – som sosialt miljø, lokal kultur eller skolekvalitet - kan påvirke ungdommenes liv.

Alt tyder på at forskjellene som avdekkes i avhandlingen kan ha betydelige konsekvenser for ungdommer. Ikke bare for deres fysiske aktivitet og deres politiske engasjement og orientering, men også for deres videre livsløp, innenfor både utdanningsløp og yrkeskarrierer.

Teoretisk peker avhandlingen mot at flerdimensjonale klassemodeller og teorier om klassebasert reproduksjon er fruktbare, og nødvendige, for å forstå sosialiseringen av ungdom i Norge.

 

 

For mer informasjon:

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 16. mai 2022 14:53 - Sist endret 13. juni 2022 10:22