Disputas: Nina Høy-Petersen

Master i samfunnsforskning Nina Høy-Petersen vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Cosmopolitan racists: A dual-process model of racial attitudes in Norway and how to measure them

Bildet kan inneholde: topp, panne, hår, smil, hode.

Nina Høy-Petersen

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 27. mai 2022 kl. 9.15

Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus

Tittel: Early socialization and prejudices. To what extent can dual process theory improve/amend classical sociological approaches?

Bedømmelseskomité:

  • Professor Anna Lund, Department of Sociology, University of Stockholm
  • Førsteamanuensis Vincenzo Cicchelli, University Paris Descartes
  • Professor emeritus Lise Kjølsrød, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

     


Leder av disputas

  • Professor emeritus Fredrik Engelstad, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

Veiledere:

  • Professor Katrine Fangen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
  • Professor Ian S. Woodward, Department of Business & Management, University of Southern Denmark

 

Vi blir ikke mindre rasistiske – bare bedre til å skjule det for oss selv og
andre


Menneskehjernen har to måter å tenke på. Mens det bevisste og rasjonelle jeget ofte
er mer tolerant og fordomsfritt, fortsetter underbevisstheten en rasistisk prosess med
å automatisk kategorisere og ekskludere innvandrere.


Selv om vi ikke styrer hvilke stereotyper og følelser som dannes i underbevisstheten,
kan vi likevel bevisst velge andre holdninger for å møte forventningene rundt oss.
Denne tosidigheten har betydning for hvordan vi formulerer spørsmål når vi måler
holdninger til innvandrere. Mens forskere som kommer i kontakt med det rasjonelle
jeget i de fleste tilfeller møter en tolerant person, vil de som får det underbevisste til å
boble til overflaten oftere finne nedvurderinger av innvandrere på bakgrunn av
tanker om opphav, som kan defineres som rasistiske. Kanskje er vi ikke ”rasister” om
vi undertrykker disse holdningene, men gjør vi det?


Nina Høy-Petersen har gjennomført en spørreundersøkelse og dybdeintervjuer med
representanter for majoritetsbefolkningen i Norge. Funnene fra doktoravhandlingen
hennes tyder på at 9 av 10 nordmenn med negative følelser til innvandrere likevel er
høflige, og villige til å hjelpe en muslim på gata. Disse enkle og hverdagslige
interaksjonene gjør at folk ser på seg selv som fordomsfrie, selv når fordommene
fortsetter å styre mange av handlingene deres.


For når egne beslutninger som krever en større grad av tillitt blir tatt, kommer
rasismen til overflaten. 3 av 4 nordmenn med negative følelser til innvandrere vil
helst ansette hvite nordmenn (litt under 2 av 4 i befolkningen generelt). Nesten 9 av
10 foretrekker å kjøpe bruktbil av en etnisk norsk person (nesten 7 av 10 i
befolkningen generelt). Omfanget av rasistiske handlinger er stort, men kan øke
ytterligere dersom våre felles normer og verdier ikke motiverer oss til å undertrykke
dem. Dette gjør normaliseringen av høyrepopulistisk retorikk spesielt skadelig.


Når vi måler underbevisste og bevisste holdninger hver for seg ser vi også at de
rasistiske understrømmene er like vanlige på tvers av aldersgrupper. Tanken om at vi
blir med tolerante med generasjonsskifte er potensielt overvurdert. Forskjellen er at
yngre mennesker er vesentlig mer opptatt av å fremstå som tolerante i offentligheten.
Dermed blir rasismen også mer skjult, og vanskelig for samfunnet å håndtere.

 

For mer informasjon:

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 20. apr. 2022 16:25 - Sist endret 19. mai 2022 14:41