Disputas: Eivind Grip Fjær

Master i sosiologi Eivind Grip Fjær vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Party morals

Bildet kan inneholde: person, panne, nese, hake, frisyre.

Eivind Grip Fjær

Digital disputas

Disputasen blir digitalt tilgjengelig i Zoom webinar. Du kan laste ned zoom her. For mer informasjon gå til denne siden: digital disputation

 

Ex auditorio opponenter: Disputaslederen inviterer ex auditorio-opponenter til å stille spørsmål, dette er mulig ved å skrive i chat eller rekke opp hånden: trykk på "Participants -> Raise hand". 

Klikk her for å delta på disputasen

 

Prøveforelesning

Tittel: Concepts and strategies for developing research on social aspects of drinking and intoxication

 

Bedømmelseskomité:

  • Professor Robin Room, La Trobe University, Australia

  • Professor Karin Helmersson Bergmark, Stockholms Universitet

  • Professor Bjørn Schiermer Andersen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo


Leder av disputas

  • Professor emeritus Lise Kjølsrød, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

Veiledere:

  • Professor Willy Pedersen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
  • Associate profssor Sébastien Tutenges, Department of Sociology, Lund University

 

Festfyll og moral

Det kan virke logisk at overskridelsene fulle folk deltar i når de fester, skyldes at de har drukket så mye at de glemmer forskjellen på riktig og galt. Men også fulle folk følger normer – litt andre normer.

Det har lenge vært kjent at alkoholrus i seg selv ikke leder til overskridelser av sosiale normer. Det er snarere noe ved sammenhengen det drikkes i som gjør at deltakere oppfatter det som tillatt å handle på måter som i ellers oppfattes som moralsk feil. Enkelt sagt, er det festen, ikke fylla, en må skylde på.

I denne avhandlinga sammenlignes blant annet sosial regulering under russefeiringa og fadderuka. I begge sammenhengene samles store grupper med unge voksne, mange dager etter hverandre, og mange deltakere drikker mye alkohol. Det er store forskjeller mellom de to markeringene i hva deltakerne oppfatter som akseptabel atferd når det kommer til alkoholkonsum og beruselse, seksualitet og oppførsel i offentlig rom. Dette bekrefter at det ikke er alkoholen i seg selv som forårsaker den overskridende oppførselen som kjennetegner russefeiringa, men antyder også at det finnes en «moralsk orden» ved ulike fester, som deltakerne tilpasser seg.

En annen artikkel tar for seg kjønnsforskjeller i seksualmoral under russefeiringa. Mange deltakere oppfatter at det under russefeiringa er akseptert å bryte med seksualmoralen de ellers følger og dømmer andre etter. Likevel hadde kvinnene vi intervjuet en tendens til å posisjonere seg selv som moderate ved å fortelle om det de ikke gjorde under russefeiringa. Kvinnene tok avstand fra seksuelle handlinger de framstilte som kortsiktig prioritering av nytelse, skitten, og uten selvkontroll. Disse kjennetegnene assosieres med den moralske figuren «hore» eller «slut», selv om deltakerne for det meste unngikk å bruke slike ord. Mennene kunne også posisjonere seg selv moralsk, men de manglet en klar moralsk figur som alle ville unngå å bli assosiert med. Dette tyder på større moralsk frihet for mennene, og understreker hvordan en seksuell dobbeltmoral fortsatt kan gjøre seg gjeldende, selv i en kontekst deltakerne oppfatter som liberal.

 

For mer informasjon:

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 10. jan. 2022 09:33 - Sist endret 12. jan. 2022 08:46