Disputas: Silje Andresen

Master i sosiologi Silje Andresen vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Skolens idealer og mangfoldige realiteter. Muligheter og begrensninger for læreres bruk av skjønn i undervisningen om kontroversielle temaer

Bildet kan inneholde: nese, kinn, smil, øyenbryn, øyevipper.

Silje Andresen

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 14. desember 2021 kl. 09.15

Sted: Auditorium 7, Eilert Sundts hus

Tittel: Lærere som nasjonsbyggere: et sosiologisk perspektiv

 

Bedømmelseskomité:

  • Professor Kerstin von Brömssen, Avdelningen för utbildningsvetenskap och språk, Högskolan Vest, Sverige
  • Professor Marta Bivand Erdal, PRIO
  • Professor Ivar Frønes, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

     


Leder av disputas

  • Professor , Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

Veiledere:

  • Professor Anne Krogstad, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
  • Lars Åsmund Laird Iversen, MF Vitenskapelig høyskole

 

Når lærere må bruke skjønn

Drapet på den franske historielæreren som viste elevene sine en Muhammed-karikatur, aktualiserte diskusjonen om skjønn i undervisningen. I en ny doktorgrad undersøker Silje Andresen hva som muliggjør og begrenser norske læreres skjønnsutøvelse.

Silje Andresen, som jobber som forsker ved forskningsstiftelsen Fafo, har skrevet doktorgrad i sosiologi om læreres bruk av skjønn i undervisning om kontroversielle temaer. Etter å ha gjennomført klasseromsobservasjoner og intervjuer på ulike Oslo-skoler finner hun at lærernes skjønnsutøvelse påvirkes av ulike institusjonelle forhold: regler og retningslinjer, forhold ved skolen, lærerens kompetanse, lærerens verdier og debatter i samfunnet.

– Jeg tror at mine funn kan være med på å synliggjøre den delen av lærerrollen som omhandler lærernes skjønnsrom og skjønnsvurderinger, og vise at det som kan oppleves som begrensninger i lærernes ressurser, kan være forårsaket av institusjonelle forhold ut over den enkelte lærer, skriver Andresen. Hun håper at doktorgraden kan være med på å bevisstgjøre de som skaper begrensningene for skjønnet: de som lager lover og regler, faglig innhold og de strukturelle rammene rundt undervisningen

Læreres skjønn er et tema som blir mer aktuelt jo færre kompetansemål og flere overordnede og tverrfaglige temaer som innføres i norsk skole. Etter Kunnskapsløftet blir læreres skjønn ansett som sentralt for at intensjonene med det nye læreplanverket kan innfris.

I et intervju med Aftenposten etter drapet på den franske historielæreren Samuel Paty, sa Norges kunnskapsminister Guri Melby at hva som er viktig å få vist fram, og hvilke debatter som er viktige og relevante, kommer an på situasjonen. Hun uttalte at hun "har stor tillit til det faglige skjønnet lærerne viser". I denne doktorgraden viser Andresen at læreres skjønnsrom og skjønnsvurderinger påvirkes av mange forhold lærerne ikke har kontroll over, og at skjønnet blant annet muliggjøres og begrenses av den politikken norske politikere selv er med på å utforme.

 

For mer informasjon:

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 16. nov. 2021 12:42 - Sist endret 23. nov. 2021 08:06