Disputas: Martin Arstad Isungset

Master i sosiologi Martin Arstad Isungset vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Family First? Genetics, within-family differences and social inequality

Bildet kan inneholde: person, klær, panne, nese, hår.

Foto: Trond Trondal

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 5. november 2021 kl. 09.15

Sted: Auditorium 5, Eilert Sundts hus

Tittel: The role of genetics in within and between family inequalities in education

 

Bedømmelseskomité:

  • Professor Nicola Barban, Universitá de Bologna
  • Professor Mads Meier Jæger, Copenhagen University
  • Professor Trude Lappegård, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

     


Leder av disputas

  • Professor Katrine Fangen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

Veiledere:

  • Professor Torkild Hovde Lyngstad, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

 

GENETIKK OG FØDSELSREKKEFØLGE PÅVIRKER INNTEKT OG UTDANNING

En omfattende studie av tvillinger født mellom 1915-1991 viser at det går framover med likestillingen i Norge.  Kvinner og menn med like gener og likt oppvekstmiljø påvirkes nå mer av genetikk enn av oppvekstmiljøet for inntekt. For personer født frem til 1980-tallet var det motsatt, da var oppvekstmiljøet knyttet til kjønn viktigere enn genetikken. Genetikkens økende betydning kan tolkes som en seier for likestillingen.

En annen studie i doktorgraden undersøker genenes betydning for skoleprestasjoner, og sammenligner gener med påvirkningen fra foreldrenes utdanningsnivå. Basert på DNA-data fra barn født på 2000-tallet, med DNA også fra mor og far, finner forfatterne at betydningen av gener og miljø er om lag like viktige for skoleprestasjoner. Men foreldrenes gener påvirker også barnas prestasjoner uavhengig av barnas arvede genetikk, et «genetisk oppvekstmiljø».

Avhandlingen avdekker også interessante funn om ulikheter i utdanning blant søsken etter fødselsrekkefølge. Førstefødte gjør det bedre enn sine søsken allerede i femte klasse målt gjennom skårer på nasjonale prøver. Det er imidlertid ingen forskjeller i genetikken mellom søsken, og forskjellene etter fødselsrekkefølge må derfor skyldes noe annet. Senerefødte har høyere fødselsvekt, som i tidligere studier har vist seg å være en fordel for senere utdanningsprestasjoner. Men heller ikke høyere fødselsvekt forklarer fødselsrekkefølgeforskjellene. Forskjeller mellom søsken etter fødselsrekkefølge i utdanning skyldes trolig at de førstefødte får mer eksklusiv tid med foreldrene i oppveksten, og at tidligerefødte lærer mer av å lære bort til sine yngre søsken enn senerefødte lærer av sine storesøsken.

 

 

For mer informasjon:

Publisert 5. okt. 2021 10:35 - Sist endret 15. okt. 2021 09:07