Disputas: Laura Führer

Master i statsvitenskap og internasjonale studier Laura Führer vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

"The Social Meaning of Skin Color": Interrogating the Interrelation of Phenotype/Race and Nation in Norway

Bildet kan inneholde: briller, panne, nese, briller, ansikt.

Laura Führer

Hybrid disputas

Disputasen blir digitalt tilgjengelig i Zoom webinar. Du kan laste ned zoom her. For mer informasjon gå til denne siden: digital disputation

Grunnet gjenåpning av Norge, har vi ikke plassbegrensninger i lokalet.

Ex auditorio opponenter: Det blir kun mulig å stille spørsmål om man er fysisk til stede på disputasen.

Klikk her for å delta på disputas og prøveforelesning (rommet åpnes kl. 08.45)

 

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 15. oktober 2021 kl. 09.15

Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus

Tittel: The importance of phenotype, race, and racialization studies in Europe today

 

Bedømmelseskomité:

  • Professor Miri Song, University of Kent, UK
  • Professor Anders Neergaard, Linköpings Universitet, Sverige
  • Professor Katrine Fangen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

     


Leder av disputas

  • Professor Grete Brochmann, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

Veiledere:

  • Professor Mette Andersson, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
  • Professor Inger Furseth, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

 

Hudfargens sosiale betydning

Demonstrasjonene som fant sted flere steder i Norge etter drapet på George Floyd i juni 2020, viste at opplevelsen av rasisme er et viktig tema også her. Men hvilken betydning har egentlig hudfarge i Norge i dag?

Dette er spørsmålet som doktorgradsavhandlingen til Laura Maria Führer tar for seg. Arbeidet hennes fokuserer særlig på hvilken betydning hudfarge har for hvordan norskhet og migrasjonsrelatert mangfold blir forstått. Det hun finner er at selv om ordet ‘rase’ ikke blir brukt i dagligtalen i Norge, så er hudfarge likevel betydningsfull for hvem som oppfattes som norsk og ikke.

I studien finner Führer at mange forbinder det å være norsk med det å være lys i huden og det å være innvandrer med det å være mørk. De fleste ikke-hvite deltakerne i studien uttrykte at de opplever dette som begrensende. Selv om de opplever seg som ‘norske’ har de ofte erfart å ikke bli godtatt som det av andre, på grunn av hudfarge eller andre kroppslige trekk som mørkt hår. I tillegg oppga mange av dem at de ikke opplever at storsamfunnet har en bevissthet rundt denne ekskluderingen.

Videre finner studien at mange, og da særlig deltakere uten innvandrerbakgrunn, oppfatter hudfarge som et veldig vanskelig eller tabubelagt tema å snakke om. De er redde for å si noe feil og for å såre andre. Av den grunn oppgir for eksempel mange at de heller ville sagt ‘(etnisk) norsk’ istedenfor å si ‘hvit’ og mange rapporterer at de automatisk tenker på en person med mørk hud når de hører ordet ‘innvandrer’. Dette til tross for at ikke alle som er hvite er norske og at heller ikke alle med mørk hud eller mørkt hår har innvandret. Den uheldige konsekvensen av denne begrepsbruken er at den opprettholder en forestilling om at ikke-hvite mennesker egentlig ikke er norske.

Demonstrasjonene i fjor og medieekkoet som fulgte viser at dette er et tema vi trenger mer kunnskap om. Sammenhengen mellom hudfarge og tilhørighet til nasjonen må bli ‘pakket ut’ slik at alle kan få anledning til å føle seg som likeverdige norske.

 

For mer informasjon:

Publisert 13. sep. 2021 16:46 - Sist endret 2. nov. 2021 13:40