Disputas: Janna Bergsvik

Master i sosiologi Janna Bergsvik vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Couples in context: Understanding family dynamics in Norway

Bildet kan inneholde: person, nese, kinn, smil, leppe.

Janna Bergsvik

Digital disputas

Disputasen blir digitalt tilgjengelig i Zoom webinar. Du kan laste ned zoom her. For mer informasjon gå til denne siden: digital disputation

 

Ex auditorio opponenter: Disputaslederen inviterer ex auditorio-opponenter til å stille spørsmål, dette er mulig ved å skrive i chat eller rekke opp hånden: trykk på "Participants -> Raise hand". 

Klikk her for å delta på disputas fra kl. 15.00 (rommet åpnes kl. 14.30)

 

Prøveforelesning

Tittel: Family demographic change in Norway 1970-2020: Trends and drivers

 

Bedømmelseskomité:

  • Professor Juho Härkönen, European University Institute, Italia

  • Professor Kelly Musick, Department of Policy Analysis and Management, Cornell University, New York

  • Professor Gunn Elisabeth Birkelund, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo


Leder av disputas

  • Professor Marianne Nordli Hansen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

Veiledere:

  • Professor Trude Lappegård, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
  • Professor Øystein Kravdal, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo

 

Norske par mellom familiepolitikk, likestilling og bosted

Norsk familiepolitikk har lenge bidratt til relativt høy fruktbarhet, men siden 2009 har den falt. Vil man bremse fallet kan både boligpolitikk og inntektsforskjeller være fruktbare spor å følge.

Med fruktbarhetsnedgangen etter 2009 har fødselstall fått politisk oppmerksomhet i Norge. En litteraturgjennomgang av studier som har sett på politiske tiltak som kan tenkes å påvirke fruktbarhet viste at den sjenerøse norske familiepolitikken kan ha bidratt til å holde fruktbarhetsnivået høyt i lang tid. Samtidig viser funn fra denne oppgaven at barn fortsatt fører med seg inntektstap for kvinner, og i økende grad også for unge menn. Et annet funn er at par, der hun tjener mer enn han, hyppigere går fra hverandre. Kjønnsroller har fortsatt betydning i Norge og påvirker familieatferd. Hvis man ønsker å påvirke fruktbarheten, kan boligpolitikk og politikk knyttet til familievennlig infrastruktur være en ny retning å utforske, ettersom det er vist at par med mange barn søker seg til visse nabolag. Slike temaer har hittil fått mindre oppmerksomhet i familiepolitikken, men har vist seg å være viktige i empirisk forskning.

Avhandlingen studerer familieatferd med fokus på det norske samfunnet i perioden 2000- 2015. Del A består av en introduksjon og en diskusjon av oppgavens samlede bidrag, mens del B består av fem uavhengige artikler: en basert på en systematisk litteraturgjennomgang av internasjonale studier om effekter på fruktbarhet av politiske tiltak og fire basert på empiriske analyser av norske registerdata, der en kombinasjon av beskrivende og kvasieksperimentelle teknikker brukes. Det analyseres hvordan fruktbarhet, parspesialisering og parstabilitet henger sammen med hverandre og med andre samfunnsmessige forhold som familiepolitikk, kjønnsroller og naboskap.

 

For mer informasjon:

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 25. feb. 2021 11:00 - Sist endret 20. apr. 2021 09:36