Disputas: Anne Margrethe Sønneland

Cand.polit. i sosiologi Anne Margrethe Sønneland vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

'These trials are not easy, because they are against the state'. Victims' experiences with trials and individual economic reparations after serious violations of human rights in Argentina and Peru

Bildet kan inneholde: person, panne, nese, kinn, leppe.

Anne Margrethe Sønneland

Digital disputas

Disputasen blir digitalt tilgjengelig i Zoom webinar. Du kan laste ned zoom her. For mer informasjon gå til denne siden: digital disputation

 

Ex auditorio opponenter: Disputaslederen inviterer ex auditorio-opponenter til å stille spørsmål, dette er mulig ved å skrive i chat eller rekke opp hånden: trykk på "Participants -> Raise hand". 

Klikk her for å delta på disputas fra kl. 15.00 (rommet åpnes kl. 14.30)

 

Prøveforelesning

Tittel: Differences between transitional justice in Peru and Argentina: how does a comparison add to understanding consequences and improving policy?

 

Bedømmelseskomité:

  • Professor Leigh Payne, St Antony's College, University of Oxford

  • Professor Siri Gloppen, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen

  • Førstelektor Kjell Kjellman, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo


Leder av disputas

  • Professor Lars Mjøset, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

Veiledere:

  • Professor Katrine Fangen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
  • Professor emeritus Nora Sveaass, Psykologisk institutt, UiO

 

Under diktaturet i Argentina (1976 – 1983) og den interne væpnede konflikten og det autoritære regimet i Peru (1980 – 2000) opplevde mennesker i Argentina og Peru tortur, illegal fengsling eller at personer i nær familie er drept eller såkalt tvunget forsvunnet, altså kidnappet for aldri å bli sett igjen.

Flere tiår senere kommer disse sakene opp for retten. Hvordan opplever mennesker som har vært utsatt for slike overgrep å gå gjennom rettssakene? Hvordan føles det å motta økonomiske erstatninger i ettertid? Hvordan engasjerer mennesker som har vært utsatt for alvorlige menneskerettighetsbrudd seg i slike rettssaker? Slike spørsmål var utgangspunktet for avhandlingen min, der jeg har intervjuet personer utsatt for alvorlige menneskerettighetsbrudd.

Rettferdighet gjennom rettssaker har vært et krav fra personer utsatt for slike overgrep i begge land. I begge land har det tatt tid før disse sakene har kommet for retten: I Argentina anmeldte folk tvungne forsvinninger mellom 1974 og 1983. Etter flere år med amnestilover begynte rettssakene igjen i 2005. I Peru ble militære anmeldte for å stå bak massakrer på 1980-tallet og tvungne forsvinninger på 1980- og 1990-tallet, og fra 2001 pågår det saker i rettsapparatet. Sakene tar ofte lang tid, gjerne flere år.

Mange opplever rettssakene som noe de har kjempet for, og noe de bruker mye tid og krefter på. Rettsaker tydeliggjør hva som har skjedd, hvem som er ansvarlig, og hvem som er offer. Når mange blir dømt for systematiske brudd på menneskerettighetene, som i Argentina, plasserer det et klart ansvar hos de ansvarlige. I Peru ender mange av sakene med frifinnelse, og selv om rettssakene bekrefter at det har skjedd forbrytelser forblir det uklart hvem som har hatt ansvaret for det.

I Peru har individuelle erstatninger vært et krav fra organisasjonene til folk som har vært rammet av politisk vold, i Argentina har slike erstatninger ikke vært noe krav. Slike erstatninger er kompliserte, fordi de så lett blir opplevd som den prisen som er satt på et liv eller på lidelse. Derfor er mange ambivalente eller negative til slike erstatninger.

For mer informasjon:

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 25. mars 2021 12:56 - Sist endret 20. mai 2021 08:56