Disputas: Nina Heidenstrøm

Master i sosiologi Nina Heidenstrøm vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Preparedness in Everyday Life. A Social Practice Perspective

Nina Heidenstrøm

Foto: Mattias Müller, OsloMet

Digital disputas

Disputasen blir digitalt tilgjengelig i Zoom webinar. Du kan laste ned zoom her. For mer informasjon gå til denne siden: digital disputation

Ex auditorio opponenter: Disputaslederen inviterer ex auditorio-opponenter til å stille spørsmål, dette er mulig ved å skrive i chat eller rekke opp hånden: trykk på "Participants -> Raise hand". 

Klikk her for å delta på disputas fra kl. 10.30 (rommet åpnes kl. 10)

Prøveforelesning

Tittel: The use of practice theory in a risk research context

 

 

Bedømmelseskomité:

  • Docent Nina Blom Andersen, Katastrofe- og Risikomanageruddannelsen, Københavns Professionshøjskole

  • Universitetslektor Susanna Öhman, Institutionen för humaniora och samhällsvetenskap, Mittuniversitetet

  • Professor Bjørn Schiermer Andersen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo


Leder av disputas

  • Professor Haldor Byrkjeflot, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

 

Veiledere:

  • Professor Anne Krogstad, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
  • Forsker I Ardis Storm-Mathisen, OsloMet

 

Hva gjør du når strømmen går, internett blir borte, og du ikke lenger kan bruke mobiltelefonen?

Langvarige brudd på kritisk infrastruktur som strøm og IKT kan oppstå som følge av en rekke hendelser. På den ene siden skaper et varmere klima flere stormer, kraftig nedbør og hurtige værskifter som kan gjøre skade på infrastrukturen. I tillegg kan intenderte angrep slå ut viktig infrastruktur, samtidig som våre stadig mer komplekse og sammenvevde infrastruktursystemer fører til økt sårbarhet.

Beredskap handler om å være forberedt på at noe katastrofalt kan skje. Ved å ta utgangspunkt i hverdagslivet vårt og de små tingene vi gjør hver dag, kan vi finne ut mer om denne beredskapen. Praksiser vi kanskje ikke tenker på som beredskap, kan vise seg å være det likevel. Avhandlingen viser at kompetanser; som det å kunne fyre med ved, vite hvor i nærområdet det er mobildekning, eller å kunne håndtere lokale værforhold, er svært viktige beredskapsressurser. Disse varierer mellom husholdningene, og størst er skillene mellom rurale og urbane husholdninger. De rurale husholdningene er tryggere på at de skal kunne håndtere et langvarig infrastrukturbrudd ettersom de har opplevd slike brudd tidligere, har tilpasset hverdagspraksisene sine til en ustabil infrastruktur, og har store boliger med strømuavhengig oppvarming. De urbane husholdningene har derimot færre erfaringer og ressurser. De stoler i høy grad på at myndighetene raskt vil håndtere et brudd, og har boliger med lav lagringskapasitet og uten alternative oppvarmingskilder.

Avhandlingen undersøker hvordan norske husholdninger har håndtert langvarige infrastrukturbrudd tidligere, og hvordan de forbereder seg på fremtidige brudd. Den kombinerer sosiologisk risikoteori med teorier om sosiale praksiser for å forstå hvilke sosiale, kulturelle og materielle ressurser husholdninger har i beredskap dersom slike brudd skjer.

Ressursene husholdningene besitter fanges ofte ikke opp når vi studere beredskap, fordi beredskapsbegrepet defineres for snevert. Funnene fra denne avhandlingen kan bidra til å sette fokus på de uformelle beredskapsressursene i norske husholdninger. Gjennom en systematisk studie av disse ressursene, kan vi utvikle en beredskapspolitikk som tar innover seg at mye av beredskapen foregår utenfor dagens formelle norske beredskapssystem.

 

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 9. juni 2020 12:15 - Sist endret 29. juni 2020 09:56