Disputas: Hanne Cecilie Kavli

Master i statsvitenskap Hanne Cecilie Kavli vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Kontinuitet og endring. Familiepraksis og kvinners yrkesdeltakelse blant innvandrere i Norge

Bildet kan inneholde: person, hår, ansikt, frisyre, øyenbryn.

Hanne kavli (Fafo)

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 16. april 2020 kl. 09.15

Sted: Auditorium 4, Eilert Sundts hus

Tittel: kommer

 

Bedømmelseskomité:

  • Lektor Lisa Eklund, Institutionen för sosiologi, Lunds universitet

  • Lektor Peter Abrahamson, Sociologisk institut, Københavns universitet

  • Professor Lars Erik Kjekshus, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO


Leder av disputas

  • Professor Grete Brochmann, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

 

Veiledere:

  • Professor Anne Lise Ellingsæter, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
  • Professor Axel West Pedersen, NOVA og Institutt for sosialfag, OsloMet

 

I Norge møter innvandrere en samfunnsmodell med en særegen kobling mellom arbeidsliv, familieliv og velferdsstat. De møter også en normativ forventning om at kvinner skal delta i arbeidslivet.

I sin avhandling ser Hanne C. Kavli på hvordan innrettingen av velferdsstat og arbeidsliv kan forme ulike institusjonelle mulighetsrom og gjennom dette påvirke innvandreres holdninger til og praksiser rundt organiseringen av familielivet og kvinners lønnsarbeid. De fire artiklene er basert på en kombinasjon av registerdata, surveydata og kvalitative intervjuer og favner i hovedsak innvandrere fra Iran, Irak, Pakistan, Somalia og Vietnam.

Mer kjønnslikestilt enn holdningene tilsier
Kavli ser på hvordan den norske institusjonelle konteksten påvirker hvordan innvandrere organiserer familielivet og, innenfor dette, kvinners deltakelse i lønnet arbeid. Hun finner at en betydelig andel innvandrere har en mer kjønnslikestilt praksis enn det holdningene deres skulle tilsi. Samtidig har mange også kjønnstradisjonelle holdninger og praksiser som sammenfaller. Ved første øyekast framstår de som mer robuste i møtet med den norske konteksten. En alternativ beskrivelse er at de møter – og tilpasser seg – andre sider ved de institusjonelle strukturene enn de som lever mer kjønnslikestilt.

Barrierer i arbeidslivet
Når Kavli retter søkelyset mot innvandrede kvinner i deltidsjobb finner hun at de i hovedsak har høyere tilbøyelighet til å øke arbeidstiden sin enn kvinner uten innvandringsbakgrunn. Dette tyder på at deltiden i mindre grad er frivillig. Samtidig har innvandrede kvinner også en høyere risiko for å gå ut av arbeidslivet. Innvandrede kvinner med lav kompetanse møter et arbeidsliv med egenskaper som både kan gjøre det krevende å få innpass og å stå i arbeid over tid. Avhandlingen viser videre at innvandrere med gode norskferdigheter og god økonomi er blant de som er mest positive til mødres yrkesdeltakelse. Det kan dermed virke som at innvandrere med gode forutsetninger for å lykkes økonomisk, i større grad også tilpasser seg kulturelt. Alternativt kan denne gruppen av innvandrere allerede før innvandringen ha vært mer positive til mødres yrkesdeltakelse.

Det går en linje fra kvaliteten på den opplæringen kvinner – og menn – med lav formell kompetanse får tilbud om etter ankomst til Norge, og til den posisjonen de har mulighet til å få i norsk arbeidsliv på sikt. For innvandrede kvinner har likevel mye oppmerksomhet blitt knyttet til betydningen av holdninger og verdier, og mindre til betydningen av at kvinner har ulike forutsetninger og møter ulike muligheter. En viktig oppgave for videre forskning er derfor å bringe fram mer kunnskap om innvandrede kvinner som arbeidstakere, ikke bare som mødre og kulturbærere.

Berører sentral debatter
Tematisk berører Kavlis avhandling sentrale debatter i migrasjonsforskningen, som forholdet mellom innvandreres økonomiske og kulturelle tilpasninger, og samspillet mellom disse tilpasningene og den institusjonelle konteksten i bostedslandet. Hun trekker også inn perspektiver fra litteraturen om velferdsstat, arbeid og familie for å belyse hvordan institusjonelle strukturer kan legge rammer for familienes organisering og kvinners yrkesdeltakelse. Ved å bringe inn perspektiver fra denne litteraturen, trer både betydningen av holdninger og verdier, og av samspillet mellom holdninger og verdier, innvandreres bakgrunn og samfunnets organisering klarere fram.    

 

Vitenskapelig sammendrag (English, pdf)

 

For mer informasjon:

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 23. mars 2020 13:46 - Sist endret 25. mars 2020 09:27