Disputas: Cathrine Talleraas

Master i samfunnsgeografi og migrasjonsstudier Cathrine Talleraas vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Institutionalising transnationalism: The national welfare system’s encounter with people who lead transnational lives

Bildet kan inneholde: person, hår, ansikt, øyenbryn, frisyre.

Cathrine Talleraas

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 27. januar 2020 kl. 09.15

Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus

Tittel: Transnational living as a challenge for welfare-state theory

 

Bedømmelseskomité:

  • Professor Janine Dahinden, Université de Neuchâtel, Faculté des lettres et sciences humaines, Laboratoire d'études des processus sociaux (LAPS), Sveits

  • Postdoktor Marry-Anne Karlsen, Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Universitet i Bergen

  • Professor Terje Wessel, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO


Leder av disputas

  • Professor Cathrine Holst, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

 

Veiledere:

  • Professor Jørgen Carling, Peace Research Institute Oslo (PRIO)
  • Professor Grete Brochman, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

Et økende antall mennesker lever i flere land samtidig. De som gjør det er sterkt tilknyttet to - eller mange – land, for eksempel ved at de de bor i et land og jobber i et annet, ved at de pendler frem og tilbake i et grenseområde, eller ved at de eier bolig i flere land. Dette kan kalles å leve transnasjonalt. Denne avhandlingen tar for seg hvordan det norske velferdssystemet møter mennesker som lever transnasjonalt. Den utforsker hvordan byråkrater og systemer i NAV blir utfordret og tilpasser seg i dette møtet. Det norske velferdssystemet, inkludert de offentlige og universelle trygdeordningene, ble bygget for nordmenn født og forankret i Norge. Gradvis økende internasjonal mobilitet, inkludert utvandring og innvandring, har utfordret velferdssystemets grunnmur. Systemene har steg for steg endret seg i takt med økt globalisering. De som lever transnasjonalt er ikke kun forankret i Norge: de kan ha velferdsrettigheter både fra Norge og utlandet, og de kan ta med seg rettighetene når de beveger seg over grensene. Denne avhandlingen bygger på feltarbeid blant dem i NAV som jobber med trygd på tvers av Norges grense. Gjennom intervjuer, observasjon og tekstanalyse når den funn som belyser hvordan det nasjonale velferdssystemet møter mennesker som lever transnasjonalt.

Gjennom tre akademiske artikler gir avhandlingen innsikt i dette møtet fra ulike vinkler. Én av artiklene avdekker hvordan byråkrater i NAV kategoriserer de som lever transnasjonalt. I motsetning til hva man kan anta fra tidligere forskning, er det bred åpenhet mot transnasjonalisme i NAV. Der generaliserende kategorier blir brukt, ser det ut til å være grunnet det store mangfoldet blant transnasjonale. Selv om noen stereotypier er framtredende, slik som «uføretrygdende på jordomseiling» og «naive nordmenn i utlandet», er ikke disse diskriminerende på bakgrunn av innvandring eller utenlands statsborgerskap – kategorisering er heller knyttet til hva folk gjør, heller enn hvem de er. Den andre artikkelen retter blikket mot trygdesnylting i velferdseksporten. Kontroll i utlandet er vanskelig i NAV, også når folk reiser hyppig frem og tilbake. Til tross for det støtter ikke byråkratene flest antagelsen om at de transnasjonale ønsker å lure systemet utenfra. Avhandlingens tredje artikkelen peker på hvordan velferdssystemet har blitt spesialisert for transnasjonalisme over tid. Den finner at endringsvilje har vært – og er - sterkt tilstede blant byråkrater som arbeider direkte med mennesker. På direktoratsnivå er dette annerledes, og politiske føringer har bidratt til at den transnasjonale spesialiseringen i NAV viker for nasjonalorientert prioritering. På byråkratiets bakkenivå gjør dette at innovative løsninger blir tatt i bruk for å møte de som lever transnasjonale liv - i tråd med de underliggende verdiene i velferdssystemet.

Gjennom en analyse av et uutforsket felt, åpner denne avhandlingen dører til ny kunnskap. Lite forskning har blitt gjort på staters møte med mennesker som lever transnasjonalt. Ved å belyse dette, viser avhandlingen hvordan nasjonal respons til transnasjonale liv definerer nasjonens grenser – og avgjør hvem som blir inkludert i, eller ekskludert fra, det nasjonale velferdssystemet.

 

Vitenskapelig sammendrag

 

For mer informasjon:

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 9. jan. 2020 08:54 - Sist endret 14. jan. 2020 09:14