Disputas: Anders Næss

Master i sosiologi-antropologi Anders Næss vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Migration, super-diversity, and health: studies on immigrants’ health care integration in Norway

Bildet kan inneholde: ansikt, hår, panne, øyenbryn, hake.

Digital disputas

Disputasen blir digitalt tilgjengelig i Zoom webinar. Du kan laste ned zoom her. For mer informasjon gå til denne siden: digital disputation

 

Ex auditorio opponenter: Disputaslederen inviterer ex auditorio-opponenter til å stille spørsmål, dette er mulig ved å skrive i chat eller rekke opp hånden: trykk på "Participants -> Raise hand". 

Klikk her for å delta på disputas fra kl. 10.30 (rommet åpnes kl. 10)

 

Prøveforelesning

Tittel: What is the added value of the notion of super-diversity to the academic field of ethnic and migration studies?

 

Bedømmelseskomité:

  • Senior Researcher Marja Tiilikainen, Migration Institute of Finland

  • Lecturer Marco Martiniello, Centre d’Etudes de l’Ethnicité et des Migrations, University of Liege

  • Professor Anne Krogstad, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo


Leder av disputas

  • Professor Haldor Byrkjeflot, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

Veiledere:

  • Forsker I Mia Vabø. NOVA, OsloMet
  • Professor Katrine Fangen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

 

Denne avhandlingen handler om innvandreres integrasjon i det norske helsevesenet – nærmere bestemt om de mange ikke-medisinske prosessene som finner sted før innvandrere får den hjelp de har behov for når de rammes av sykdom. To spørsmål har stått sentralt i undersøkelsen: Hvilken betydning har kulturelle normer og verdier knyttet til familie, kjønnsroller og sosial organisering for innvandreres helseintegrering? Og hvordan foregår forhandlinger omkring helseoppfatninger, atferd og helsepraksiser? Disse overlappende spørsmålene er utforsket gjennom feltarbeider blant pakistanske og somaliske innvandrere i Oslo. Begrepet «supermangfoldighet» (superdiversity) er benyttet for å understreke at prosesser som angår innvandreres helseintegrering i økende grad må forstås, ikke bare i lys av etnokulturell diversifisering, men med utgangspunkt i et mangfold diversifiseringer som tar i betraktning at innvandrere befinner seg på ulike stadier i en migrasjonsprosess som strekker seg over tid, at det varierer hvor generelt integrert de er i samfunnet for øvrig og at det vil eksistere generasjonsforskjeller innad i de enkelte innvandrermiljøene.

De fire artiklene som utgjør den empiriske delen av avhandlingen, dekker følgende emner: Den første artikkelen retter søkelyset mot reaksjoner og forhandlinger omkring demenssykdom i pakistanske familier. Artikkelen viser hvilke dilemmaer som kan oppstå når pakistanske gjensidighetsnormer på tvers av generasjoner møter den offentlige norske demensomsorgen.

Artikkel to handler om tillit, mobilisering av kulturell helsekapital og helseintegrering blant somaliske innvandrere. Artikkelen viser hvordan somalisk helsepersonell på ulike måter opptrer som brobyggere som bidrar til avmystifisering og tillitsbygging i relasjonen mellom helsevesenet og somaliere som trenger helsehjelp. Disse enkeltpersoner representerer en skjult ressurs for helsevesenet.

Den tredje artikkelen retter søkelyset mot kjønnsrolleforhandlinger og psykiske sykdommer blant somaliere i diaspora. Den tar utgangspunkt i et funn fra en kvantitativ undersøkelse (som ble utført innenfor det samme prosjektet som denne avhandlingen inngikk i) som viste at somaliske kvinner har lavere kontaktrate med det psykiske helsevesenet enn somaliske menn og laver enn innvandrerkvinner med annen landbakgrunn. Artikkelen diskuterer disse funnene i lys av somaliske kvinners sosiale posisjon som symbolske bærere av familiens og klanens ære og i lys av menns og kvinners ulike sosiale synlighet.

Den fjerde artikkelen undersøker pakistanske og somaliske innvandrerorganisasjoner og deres potensiale som brobyggere i folkehelsespørsmål og prosesser som berører enkeltpersoners integrering i helsevesenet. Artikkelen viser at organisasjonene kan bidra til at innvandrere får en større fortrolighet med det norske helsevesenet. På samme tid representerer organisasjonene en begrenset del av innvandrermiljøene. Disse begrensingene handler om slektskap, kjønn og generasjonstilhørighet.

 

 

For mer informasjon:

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 22. okt. 2020 09:23 - Sist endret 24. nov. 2020 11:57