Disputas: Mette Strømsø

MPhil i utviklingsstudier med fordypning i geografi Mette Strømsø vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Beneath the waves of nationalism: How ordinary people living in Norway (re)produce the nation in everyday life

Mette Strømsø

Tid og sted for prøveforelesning:
Tid: 14. juni 2019 kl. 09.15
Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus
Tittel: Contestations, conviviality and diversity in conceptions of nations and nationalism: how is diversity challenged in different places, what are the contradictions inherent to notions of conviviality, and what frictions result from boundary making and inclusion/exclusion?

 
Bedømmelseskomité:

  • Professor Rhys Jones, Department of Geography and Earth Sciences, Aberystwyth University, UK
  • Assistant Professorial Research Fellow Susanne Wessendorf, London School of Economics and Political Science, UK
  • Professor Andrea Nightingale, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

Leder av disputas

  • Professor Ingjerd Hoëm, Sosialantropologisk institutt, UiO

 
Veiledere:

  • Professor Marta Erdal Bivand, PRIO
  • Professor Kristian Stokke, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

 

Vi befinner oss i en tid hvor bølger av nasjonalisme skyller over oss. Det er likevel ikke mange år siden nasjonen var avskrevet som en geopolitisk enhet uegnet for å tilpasse seg de samfunnsendringer man så komme som følge av globalisering og økt innvandring. Uavhengig av den oppmerksomhet og posisjon som blir gitt til nasjonen på den geopolitiske scenen, gir nasjonen mening for individer i deres hverdagsliv. For noen gir nasjonen enn tatt for gitt opplevelse av trygghet og tilhørighet, mens andre opplever den som ekskluderende. I sin avhandling “Beneath the waves of nationalism: How ordinary people living in Norway (re)produce the nation in everyday life” gjør Strømsø et dypdykk for å forstå hva som foregår under disse bølgene.


Bølgemetaforen benyttes av akademikere, politikere og journalister for å beskrive perioder hvor støtten til en forståelse av nasjonen som homogen og ekskluderende øker, gjerne assosiert med populisme og høyreorientert ekstremisme. Slike perioder bidrar til å opprettholde det etablerte narrativet om at nasjon og migrasjonsrelatert mangfold er uforenlig. Denne studien om folks hverdagsliv utfordrer dette narrativet.


Strømsø spør: Hvordan, og i hvilken grad, skaper og gjenskaper, utfordrer og endrer individer nasjonen i sine hverdagsliv? Et hovedfunn er at den norske nasjonen kan forstås og erfares som inkluderende så vel som ekskluderende i folks hverdagsliv.


Strømsø har snakket med 349 helt vanlige mennesker som bor i Norge mellom 16 og 86 år. Med “vanlig” mener hun at de er ikke rekruttert basert på en predefinert forståelse av hvem som er norske eller ikke, som for eksempel ved bruk av kriterier som statsborgerskap, fødested, opprinnelse eller rase. Nasjonal identitet er noe man sosialiseres inn i og Norges befolkningssammensetning har blitt mer mangfoldig gjennom det siste halve århundret som følge av økt innvandring.


Avhandlingen består av fire artikler som på ulike måter belyser dynamikker og mekanismer involvert i hvordan nasjonen skapes og gjenskapes i folks hverdagsliv. Tre viktige innsikter fra studien er: 1) individer er inkonsekvente i hvordan de forstår nasjonen og i hvordan de samhandler med andre medlemmer av nasjonen. 2) alle individer som bor i Norge – uavhengig av deres bakgrunn og opphav – bidrar til å skape og gjenskape, opprettholde og utfordre grenser for nasjonen i deres hverdagsliv. Og 3) hvordan nasjon og migrasjonsrelatert mangfold sameksisterer endrer seg over tid. Dette gir rom for nye nasjonsforståelser hvor mangfold forstås som en integrert – om enn ikke friksjonsfri - del av nasjonen.

 

 
Vitenskapelig sammendrag
 
For mer informasjon:
Kontakt Katalin Godberg

Publisert 3. mai 2019 10:11 - Sist endret 3. juni 2019 14:55