Disputas: Mats Lillehagen

Master i sosiologi Mats Lillehagen vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Entering the mainstream? Cultural and socioeconomic dimensions of immigrant assimilation

Bildet kan inneholde: topp, hår, hake.

Mats Lillehagen

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 13. desember 2019 kl. 09.15

Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus

Tittel: The comparative perspective in ethnic inequality research - its value and limitations

 

Bedømmelseskomité:

  • Professor Frank Kalter, University of Mannheim, Tyskland

  • Professor Helga de Valk, Population Research Center, University of Groningen, The Netherlands

  • Professor Trude Lappegård, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO


Leder av disputas

  • Professor Torbjørn Skardhamar, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

 

Veiledere:

  • Professor Gunn Elisabeth Birkelund, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
  • Professor Torkild Hovde Lyngstad, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

 

Innvandring har ført til en endring av den demografiske sammensetningen av befolkningen i Europa, og utgjør et sentralt tema både i samfunnsforskningen og det offentlige ordskiftet. Utgangspunktet for Mats Lillehagens avhandling er at integreringsprosesser er mangefasetterte, og han ønsker å kaste lys på forskjellige sider av innvandreres kulturelle, demografiske og sosioøkonomiske tilpasning til det norske samfunnet. De fire frittstående studiene benytter detaljerte befolkningsdata fra offentlige registre og et bredt spekter av statistiske metoder.                                                       

Den første artikkelen undersøker innvandrermødres preferanser for barnas kjønn. Kjønnspreferanser kan ha betydelig demografisk og sosial betydning, og kan også fungere som en indikator på kulturell tilpasning. Artikkelens hovedfunn er at kjønnspreferansene til norske innvandrermødre i stor grad stemmer med preferansene i deres opphavsland. Dette innebærer at innvandrermødre vanligvis ønsker seg sønner, imens den øvrige befolkningen har en svak preferanse for jenter. Det er få av funnene som indikerer noen tilpasning over tid på dette området.

Den andre artikkelen handler om såkalte fødselsrekkefølgeeffekter. I de fleste europeiske land er vanlig at førstefødte gjør det bedre enn andrefødte på skolen. Sammenhengen forklares gjerne ved at foreldrene får stadig flere barn å fordele energien og ressursene sine på etter hvert som barneflokken vokser. Samtidig gjør de yngste det bedre i noen mindre økonomisk utviklede land. I artikkelen undersøker Lillehagen og hans medforfattere om man finner igjen noen av disse forskjellene når man ser på innvandrerfamilier i Norge. Resultatene viser at sammenhengen mellom fødselsrekkefølge og utdanningsoppnåelse varierer med landbakgrunn. Det blir argumentert for at dette viser at de dominerende forklaringene på feltet må modifiseres.

Den tredje artikkelen undersøker om forskjeller i sannsynligheten for å ha fått seg en jobb året etter endt utdanning mellom norskfødte barn med og uten innvandrerforeldre kan tilskrives foreldrenes utdanningslengde og -type. Artikkelen viser at forskjellene i tid til første jobb er svært små når man sammenlikner personer med samme utdanningslengde, og at disse forskjellene varierer mellom utdanningstyper.

Den fjerde og siste artikkelen undersøker om norskfødte barn av innvandrere oppnår samme yrkesprestisje som resten av befolkningen når man sammenlikner personer med lik utdanning. Lillehagen finner at samvariasjonen mellom innvandrerbakgrunn og oppnådd yrkesprestisje avhenger av foreldrenes opprinnelsesland. Noen grupper oppnår en lavere og andre en høyere yrkesprestisje sammenlignet med majoritetsbefolkningen. Når valg av utdanning tas i betraktning ser imidlertid fordelingen av yrkesprestisje nok så lik ut uavhengig av foreldrenes landbakgrunn.

Som helhet tegner avhandlingen et nyansert bilde av andregenerasjons innvandrere sin integrering. På den ene siden viser de to første artiklene at innvandrerbakgrunn har betydning for familieliv og verdier. På den andre siden viser de to siste artiklene at barn av innvandrere i stor grad opplever samme arbeidsmarkedsutfall når man sammenligner personer med samme utdanning.

Vitenskapelig sammendrag

 

For mer informasjon:

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 29. nov. 2019 11:19 - Sist endret 3. des. 2019 08:28