Disputas: Daniel Arnesen

Master i sosiologi Daniel Arnesen vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Nonprofit Advocacy Reconfigured? Resource Mobilization, Political Opportunity and Organizational Change

Bildet kan inneholde: mann, hår, ansikt, hake, frisyre.

Daniel Arnesen

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 8. november 2019 kl. 09.15

Sted: Auditorium 5, Eilert Sundts hus

Tittel: Nonprofit advocacy in present day Norway (and beyond): The role of differences between groups in resources, constituents and relations to the state

 

Bedømmelseskomité:

  • Professor Anne Skorkjær Binderkrantz, Department of Political Science, Aarhus University
  • Steven Rathgeb Smith, Executive Director for American Political Science Association & Affiliate Professor, Evans School of Public Affairs, Seattle, USA
  • Førsteamanuensis Lars Klemsdal, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO


Leder av disputas

  • Professor Mette Andersson, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

 

Veiledere:

  • Forsker I Karl Henrik Sivesind, Institutt for samfunnsforskning
  • Professor Lars Mjøset, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

For rundt femten år siden uttrykte Makt- og demokratiutredningen (1998-2003) bekymring over det en så som en erodering av organisasjonssamfunnets rolle i det norske demokratiet.  I sin avhandling utfordrer Daniel Arnesen ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor denne konklusjonen. Gjennom tre artikler undersøker han endringer i frivillige organisasjoners deltagelse i offentlig politikk fra 1976 til 2013. Han argumenterer for at snarere enn en svekkelse av organisasjonenes demokratiske betydning peker utviklingen mot et mer mangfoldig organisasjonsdemokrati og en styrking av deres samfunnsrolle.

Et større mangfold av interesser, store som små, har mulighet å gjøre seg hørt gjennom lobby- og påvirkningsarbeid enn før

Ett av avhandlingens hovedfunn er at åpnere politiske prosesser ser ut til å ha gitt nye rettighetsbaserte organisasjoner større innpass i det politiske systemet. De tradisjonelle, mer etablerte organisasjoner på innsiden av politikken har imidlertid fortsatt en dominerende posisjon på sentrale arenaer der viktige beslutninger fattes. Denne forskjellen forklares i første rekke av ulikheter i organisatoriske ressurser. Et annet sentralt funn er at selv om omfanget av statsstøtte til frivillige sektor har økt, ser ikke det ut til å svekke organisasjonenes autonomi. I stedet fungerer støtten som en «interessepolitisk katalysator». Dette gjelder særlig for de som støtter svake grupper og brede samfunnsinteresser i krysningsfelt med politiske mål, snarere enn ressurssterke lobbyister. Samtidig betyr det at ressurser og innflytelse er ulikt fordelt i sektoren at støtten potensielt gagner noen mer enn andre. Til sist viser avhandlingen at paraplyorganisasjoner som trekkes inn i viderefordeling av offentlig støtte har en viktig rolle innenfor sektoren i å mobilisere ressurser, utveksle kunnskap og erfaringer og bygge politiske nettverk.

Staten setter også ved sin kontroll med innflytelse og ressurser større preg på organisasjonssamfunnets strukturer

Avhandlingen viser at et større mangfold av interesser, store som små, har mulighet til å gjøre seg hørt gjennom lobby- og påvirkningsarbeid enn før, og at staten spiller en viktigere rolle i å tilrettelegge for et politisk aktivt sivilsamfunn. Samtidig har ulike organisasjoner ulike forutsetninger for politisk påvirkning, og staten setter også ved sin kontroll med innflytelse og ressurser større preg på organisasjonssamfunnets strukturer.

Vitenskapelig sammendrag

 

For mer informasjon:

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 14. okt. 2019 10:23 - Sist endret 30. okt. 2019 09:35