Disputas: Maren Toft

Master i sosiologi Maren Toft vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Biographies of privilege. Spatiotemporal structures of upper-class formation

Maren Toft

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 16. oktober 2018 kl. 09.15

Sted: Auditorium 1, Vilhelm Bjerknes hus

Tittel:  Intersections of space and time in Norwegian elite formation and their implications for the Nordic model of egalitarianism.

 

Bedømmelseskomité:

  • Professor Frédéric Lebaron, École normale supérieure Paris-Saclay, Frankrike

  • Professor Andrew Miles, School of Environment, Education and Developement, The University of Manchester, UK

  • Professor Anne Lise Ellingsæter, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO


Leder av disputas

  • Professor Torbjørn Skardhamar, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

 

Veiledere:

  • Professor Marianne Nordli Hansen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
  • Professor Johannes Hjellbrekke, Universitetet i Bergen / Det norske universitetssenter i Paris

 

Denne avhandlingen omhandler forskjellene som preger livsløpene til de privilegerte og mektige i Norge. Hva slags karriereveier leder inn i overklasseposisjoner? Hvordan er ulike karriereveier forbundet med forskjeller i ens klassebakgrunn? Og hva kjennetegner ulike nabolag og steder de privilegerte har bodd på gjennom livsløpet?

Sosiologisk teori om klasse og sosial samhørighet vektlegger ofte betydningen av at folk har hatt like erfaringer over tid. Dette er i midlertid lite undersøkt. Gjennom tre artikler pekes det på systematiske forskjeller i livserfaringene til den norske overklassen. Det avdekkes ulike karrierebaner og funnene tyder på at de som er født inn i overklassen har stabil og direkte tilgang til overklasseposisjoner i voksen alder. De som kommer fra de rikeste familiene tenderer mot å ha stabile løp i toppen av næringslivet, mens de som har foreldre fra kulturlivet tenderer mot å få privilegerte posisjoner i akademia, eliteprofesjonene eller topposisjoner i forvaltningen.

Nordmenn som kommer fra mindre bemidlede hjem, men som får toppstillinger, ser derimot ut til å være mer tilbøyelige til å oppnå overklasseposisjoner sent i karrieren eller å oppnå kortvarig innpass. Dette kan trolig skyldes flere forhold. På den ene siden finner slike «oppkomlinger» ofte veien til mektige posisjoner gjennom tillitsverv i organisasjonslivet, fagbevegelsen og politikken. Dette er posisjoner som ofte er midlertidige og på valg. På den andre siden ser dette forholdet også ut til å speile at oppkomlingene arbeider seg opp gjennom arbeidskarrieren – ofte i teknisk arbeid som fører til privilegerte ingeniørstillinger. Samtidig tyder analysene også på at oppkomlingene har mindre suksess i næringslivet og mer flyktige inntekter over tid.

Avhandlingen retter også fokus på hvordan sted virker inn på å begrense ens erfaringer og kontaktflate med mennesker rundt seg. I en artikkel demonstreres det hvordan områder man bosetter seg i over tid ligner på nabolaget man vokste opp i. Der noen bor i vedvarende fattige områder lever andre i veldig rike områder gjennom livsløpet. Analysen viser at individer som lever i svært velstående områder også er de som er mest segregerte fra andre gjennom livsløpet. De har med andre ord mindre sjanser for å bo side om side med folk som er annerledes enn dem selv. Den geografiske isolasjonen til de privilegerte kan forstås som følge av både et deregulert boligmarked og klassebaserte forestillinger om hvor man føler seg hjemme.

 

Vitenskapelig sammendrag

 

For mer informasjon:

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 2. okt. 2018 10:59 - Sist endret 4. okt. 2018 08:56