Disputas: Victor Lund Shammas

Master i sosiologi Victor Lund Shammas vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Prisons of Welfare. Incarceration, Social Democracy and the Sociology of Punishment

Victor Lund Shammas

Victor Lund Shamas

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 10. november 2017 kl. 09.15

Sted: Auditorium 2, Helga Engs hus

Tittel: What is distinctive about the Norwegian penal field, with what consequences for prisons and imprisonment?

 

Bedømmelseskomité:

  • Associate Professor Vanessa Barker, Institutt for sosiologi, Stockholms Universitet, Sverige

  • Dr. Ben Crewe, Institute of Criminology, University of Cambridge, UK

  • Professor Katrine Fangen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO


Leder av disputas

 

Veiledere:

 

Avhandlingen omhandler den straffepolitiske utviklingen i Norge og analyserer den enkeltes erfaring av livet bak murene. Avhandlingen er basert på etnografisk feltarbeid i

fengsel, intervjuer med innsatte med har erfaring fra narkotikaøkonomien, samt arkivstudier ved Riksarkivet. I tillegg tar avhandlingen for seg bredere teoretiske spørsmål, knyttet til forholdet mellom politisk økonomi, kriminalitet og fengsling.

Artikkel 1 er basert på et etnografisk feltarbeid i et åpent fengsel i Norge. Artikkelen viser at selv om frihetsberøvelse er grunnpillaren i norsk straffetenkning, har man med de åpne fengslene åpnet for at en avmålt tildeling av frihet også kan fungere straffende: Virkningen av å leve i den halvfriheten et åpent fengsel (eller “fengsel med lavere sikkerhetsnivå”) byr på, er at noen innsatte opplever frihet som smertefullt i seg selv. Dette ses i lys av innsattes tidligere soningsprogresjon gjennom fengselssystemets ulike sikkerhetsgraderinger, der innsatte gjennomgår en prosess hvor de mister evnen til å leve selvstendige liv – det noen innsatte beskriver som “soningsskader”. Selv om Norge byr på noen av verdens mest humane fengsler, vil likevel den stadige balansegangen mellom frihet og frihetsberøvelse blant innsatte i åpne soningsanstalter gi opphav til noen uvanlige former for lidelse. Artikkelen utfordrer dermed forestillingen om en nordisk straffeeksepsjonalisme.

Artikkel 2 tar for seg livsløpet til straffedømte med erfaring fra narkotikaøkonomien. Artikkelen viser at Norge har svært strenge straffer for narkotikarelaterte forbrytelser og at politiet vier forholdsvis mye ressurser til narkotikafeltet. Narkotika utgjør et unntak fra hovedregelen om milde straffer og relativt begrenset bruk av fengsling i Norge. Artikkelen viser at personer som er involvert i narkotikaøkonomien har gjennomlevd en rekke former for sosial marginalisering fra barndommen av og at dette i en viss grad kan forklare hvordan de har havnet i narkotikaøkonomien. Skillet mellom “brukere” og “dealere” viser seg også å være problematisk: Mange brukere omsetter mindre mengder narkotika for å finansiere eget bruk, og narkotikaselgere er selv ofte rusavhengige. Samtidig viser artikkelen hvordan det strenge skillet mellom “profesjonelle bakmenn” og laverestilte aktører ikke nødvendigvis speiler narkotikaøkonomiens realiteter. Hierarkiene er mer flytende enn påtalemyndigheter, og aktører beveger seg mellom de ulike nivåene.

Artikkel 3 og 4 analyserer utviklingen i norsk kriminalpolitikk. Mens artikkel 3 fokuserer på tendens til økte straffenivåer og en strengere offentlig debatt om kriminalisering og straffebruk, spenner artikkel 4 over hele 1900-tallet og argumenterer for at fengselssystemets hovedtendenser har fulgt statslogikkens endringer gjennom tre ulike faser: den liberale staten, den sosialdemokratiske velferdsstaten og den nyliberaliserte velferdsstaten.

Artikkel 5 kritiserer begrepet “straffepopulisme” og viser hvordan ledende personer innenfor strafferettssosiologien forfekter en normativ elitisme. Den straffende vendingen i Europa og USA de siste tiårene har i stor grad blitt forklart ved hjelp av henvisningen til økt folkelig innflytelse. Dette er både empirisk og teoretisk problematisk. Flere straffeøkninger har tidligere blitt gjennomført av eliter, og dermed er det ingen nødvendig kobling mellom demokrati og økt bruk av straff. Flere ledende tenkere i feltet utviser altså et problematisk ønske om å stenge av et viktig politisk felt fra demokratisk kontroll.

Artikkel 6 anvender den franske sosiologen Pierre Bourdieus begrepsapparat for å øke vår forståelse av kriminalitet og straff. Bourdieu var i utgangspunktet ikke spesielt opptatt av kriminologiske og strafferettssosiologiske problemstillinger, men artikkelen viser hvordan man likevel kan importere Bourdieus begreper inn i disse akademiske disiplinene. Bourdieu understreker viktigheten av å vise hvordan nåtidens samfunnsarenaer er et produkt av forutgående historiske prosesser, hvordan aktører finner mening i sine aktiviteter. Begge disse grunnleggende innsiktene har relevans for tanken om rehabilitering

 

Vitenskapelig sammendrag (engelsk)

 

For mer informasjon:

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 20. okt. 2017 09:16 - Sist endret 26. okt. 2018 11:43