Disputas: Elin Gustavsen

Master i sosiologi Elin Gustasen vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Constructing meaning after war. A study of the lived experiences of Norwegian Afghanistan veterans and military spouses

Elin Gustavsen

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 1. desember 2017 kl. 09.15

Sted: Auditorium 3, Eilert Sundts hus

Tittel: Central to the study of “armed forces and society”, whether the approach be that of sociology, political science or legal doctrine, is the question of how unique the military really is—and ought to be’ (from abstract to Boene 1990). How is this question relevant to the current Norwegian case?

 

Bedømmelseskomité:

  • Professor Morten Ender, Department of Behavioral Sciences and Leadership, United States Military Academy West Point
  • Dr. Maren Tomforde, Führerakademie des Bundeswehr, Hamburg
  • Professor Lise Kjølsrød, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO


Leder av disputas

  • Førsteamanuensis Trude Lappegård, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

Veiledere:

  • Professor Anne Krogstad, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
  • Førsteamanuensis Torunn Laugen Haaland, Institutt for forsvarsstudier

 

Hvilken mening finner norske veteraner i å ha deltatt i en moderne militær operasjon? Denne avhandlingen handler om hvordan norske Afghanistanveteraner og deres nærmeste familie skaper mening fra sine erfaringer. Studien har en kvalitativ tilnærming og baserer seg i hovedsak på 29 tematiske intervjuer med veteraner, og 8 narrative intervjuer med partnere. Målsetningen har vært å (1) bidra med en dypere forståelse av hvordan veteranene selv fortolker det å ha deltatt i en militær operasjon, samt hvordan nære familiemedlemmer opplevde det ut ifra fra sitt ståsted, og (2) analysere hvilke rammer den norske sosiokulturelle konteksten legger for deres meningskapning.

Avhandlingen presenterer tre ulike tolkningsrammer som ble brukt av veteranene for å skape mening fra tjenesten i Afghanistan. En militær tolkningsramme var mest utbredt og vektla viktigheten av å løse oppdraget og muligheten for å teste sine militære ferdigheter under ekte forhold. Mange trakk en skarp skillelinje mellom deres jobb som soldater og operasjonen i stort. En samfunnsmessig tolkningsramme ble brukt for å snakke om veteraners plass i det norske samfunn. Mange informanter uttrykte misnøye med politiske myndigheter, spesielt at de ikke har omtalt operasjonen som en krig, og etterlyste en bredere samfunnsinteresse for deres innsats. En personlig fortolkningsramme ble brukt for å snakke om hvilken innvirkning erfaringen har hatt i deres liv. Mange fremhevet at tjenesten har gjort dem bedre rustet til å takle livets små og store utfordringer.

De intervjuede ektefeller og samboere utrykte en normalisert holdning til å ha en partner som tjenestegjør i en militær operasjon. De snakket ikke om dette som en utpreget negativ eller vanskelig erfaring, men som en integrert del av det å være en moderne militærfamilie – en holdning som står i kontrast til mye av den eksiterende forskningen på feltet. Det var samtidig viktig for de intervjuede kvinnene å fremheve deployeringen som et felles prosjekt og ikke noe de var påtvunget mot sin vilje.  

Felles for informantene – både veteraner og partnere – er hvordan deres meningskapning var knyttet til den private sfære. Dette er interessant gitt at det å delta i en militær operasjon essensielt sett er en kollektiv aktivitet. I avhandlingen argumenteres det for viktigheten av å forstå deres personlige meningskapning i relasjon til den marginaliserte plassen krig og konflikt har i det norske samfunnet.

 

Vitenskapelig sammendrag (engelsk)

 

For mer informasjon:

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 6. nov. 2017 12:35 - Sist endret 21. nov. 2017 08:53