Disputas: Jørn Ljunggren

Master i sosiologi Jørn Ljunggren vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

A Class in Descent? Cultural Capital under Pressure in 21st Century Norway

 

Jørn Ljunggren

Foto: Universitetet i Oslo

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 1. april 2016 kl. 09.15

Sted: Auditorium 1, Eilert Sundts hus

Tittel: How does gender and ethnicity influence the analysis of cultural elites, and how do sampling strategies affect understandings of variation within those elites?​

 

Bedømmelseskomité:

  • Førsteopponent: Professor Mike Savage, Department of Sociology, London School of Economics, UK
  • Andreopponent: Associate Professor Shamus Khan, Department of Sociology, Columbia University, USA

  • Komitéleder: Professor Mette Andersson, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo 


Leder av disputas:

Professor Haldor Byrkjeflot, UiO:Norden, Universitetet i Oslo

 

Veiledere:

  • Professor Marianne Nordli Hansen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

  • Postdoktor Marte Mangset, Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus

 

Til tross for økt fokus på både kulturelle klasseforskjeller og eliter i samfunnsvitenskapen er kulturelle eliter i liten grad gjenstand for systematisk analyse. Gjennom fire artikler og en overordnet sammenfatning bidrar avhandlingen til å bøte på denne mangelen. Det teoretiske bidraget består i å sammenkoble innsikter om kulturell makt fra ulike deler av klasseforskningen. Empirisk bidrar avhandlingen med analyser av den norske kultureliten ved å benytte både kvantitative og kvalitative metoder.

Tradisjonelt er kultur og penger ofte forstått som å tilhøre ulike samfunnsområder. I følge klisjeen er kunstneren og forskeren utelukkende opptatt av kunst for kunstens skyld eller «ren vitenskap», mens forretningsmannen lever etter ordtaket «business is business». Denne motsetningen undersøkes i avhandlingen ved å se på kultur og penger som ulike former for ressurser (kapital). Gjennom å ta i bruk omfattende norske registerdata og et Bourdieu-inspirert klasseskjema, identifiseres den delen (omkring 1,5 %) av den norske befolkningen med mest kulturell kapital. Denne kulturoverklassen utgjør toppsjiktet i norsk kultur og akademia. Klassifiseringen benyttes direkte i to kvantitative artikler, og indirekte i to kvalitative artikler gjennom å danne grunnlag for en strategisk rekruttering av informanter. Totalt ble 25 dybdeintervjuer gjennomført med professorer i humanistiske fag, kulturledere og etablerte skuespillere.

Avhandlingens første artikkel viser at både mengden og typen ressurser folk besitter er fremtredende i Oslos bosettingsmønster. Analyser over tid viser at den viktigste faktoren i bostedssegregasjonen er den en totale mengden ressurser man besitter (både kulturelle og økonomiske). Den ressurssterke overklassen deler i svært liten grad nabolag med den ressurssvake arbeiderklassen. Skillet mellom kultur og økonomi er likevel tydelig.  Selv om både de økonomisk rike og de kulturelt rike oftest bor vest i Oslo, er de overrepresentert i hver sin del: De økonomisk rike bor oftest på vestkanten av vestkanten, mens de kulturelt rike oftere bor på vestkantens østkant.

I artikkel to analyseres motsetningen mellom kultur og penger ved å undersøke om det er en sammenheng mellom klassebakgrunn og inntekt blant folk i kulturoverklassen. Resultatene viser at både typen og mengden ressurser i oppveksten har betydning for inntektsnivået som voksen. De med økonomisk rike foreldre har de høyeste inntektene i kultursfæren, selv når det tas høyde for forskjeller i kjønn, alder, utdanningsfelt og utdanningslengde. Du «bør» med andre ord ha penger for å tjene penger, også innenfor norsk kultur og høyere utdanning.   

Den tredje artikkelen benytter kvalitative intervjudata for å undersøke om skillet mellom kultur og penger er relevant for å forstå verdisystemet i dagens norske kulturfelt. Er det bare handlinger i tråd med «kunst for kunstens skyld» og «ren vitenskap» som anerkjennes og beundres? Analysene viser at skillet mellom kulturelle og økonomiske aktiviteter er langt mer diffust enn hva myten tilsier, men det er fortsatt en sentral del av konflikter om hva som har verdi, hvem som beundres og hva det er legitimt å gjøre. Det er ikke slik at penger i seg selv avvises, men motivet om å tjene dem sanksjoneres kraftig innenfor kulturelitens «moralske økonomi».

Utgangspunktet for den fjerde artikkelen er at vestlige kultureliter ofte beskrives som å stå under sterkt press. Deres viktigste ressurser er ikke lenger eksklusive (utdanning) eller gjenstand for bred anerkjennelse (høykultur). Denne manglende anerkjennelsen kan tenkes å være særlig sterk i det norske samfunnet, som ofte beskrives å være spesielt preget av likhetsidealer og anti-elitisme («jantelov»). Analysene viser at selv om informantene er opptatt av likhet, mener de samtidig at likhetsidealet får for stor plass. Det norske «folket» er sneversynte og anerkjenner ikke viktigheten av kultur og kunnskap. Informantene synes i stor grad at begrepet «kulturelite» passer på dem, men opplever lite anerkjennelse fra folket. Analysene peker i retning av at denne tilsynelatende motsetningen mellom likhetsidealer og eliteidentitet løsnes opp av informantene gjennom å redefinere likhet til noe som handler mer om økonomi enn kultur, og som derfor ikke angår deres egne eliteposisjoner – en form for «elitistisk egalitet».

Vitenskapelig sammendrag (engelsk)

 

Publisert 16. mars 2016 14:13 - Sist endret 15. aug. 2023 13:23