Disputas: Tove Irene Midtsundstad

Cand. polit. i statsvitenskap Tove Irene Midtsundstad ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor).

IA som strategi for lengre yrkeskarrierer. En analyse av virksomhetenes seniorpolitikk og dens effekt på tidligpensjoneringen

Tove Irene Midtsundstad

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 23. september 2015 kl. 9.15

Sted: Auditorium 4, Eilert Sundts hus

Tittel: Drøft i hvilken grad, og i så fall hvordan, offentlig politikk påvirker tidligpensjonering.

Trekk gjerne inn nyere forskning, norsk/og/eller internasjonal

 

 

Bedømmelseskomité:

  • Professor Einar Øverbye, Institutt for sosialfag, Høgskolen i Oslo og Akershus

  • Lektor Thomas Bredgaard, Institut for statskundskab, Aalborg universitet

  • Professor Gunn Elisabeth Birkelund, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO


Leder av disputas:

          Professor Lars Mjøset , Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

 

Veiledere:

  • Professor Axel W. Pedersen (hovedveileder), Institutt for samfunnsforskning
  • Professor Arne Mastekaasa (medveileder), Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

 

Avhandling tar for seg norske virksomheters holdninger til og arbeid med å forebygge og forhindre tidligpensjonering. Målet er å gi økt kunnskap om virksomhetenes forutsetninger for å bidra til lengre yrkeskarrierer og økt yrkesdeltakelse blant eldre arbeidstakere.

            Selv om Norge har en av de høyeste sysselsettingsratene blant eldre i Europa, forventes endret alderssammensetning av befolkningen å skape utfordringer for arbeidstilbudet på sikt. Å øke yrkesdeltakelsen blant eldre anses derfor som viktig både for å dekke arbeidskraftbehovet og for å sikre velferdsordningenes bærekraft framover. Pensjonsreformen og trepartsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er de politiske hovedsvarene på denne utfordringen i Norge.

Ett av IA-avtalens mål har vært å øke forventede pensjoneringsalder og bidra til lengre yrkeskarrierer. Gjennom felles innsats har myndighetene og arbeidslivets parter ønsket å endre holdningen til eldre arbeidstakere og spre informasjon om gode virkemidler og virksomhetseksempler («best practice»). Spørsmålet er likevel om informasjon og holdningskampanjer, rådgivning og veiledning, har vært tilstrekkelig for å få virksomhetene til å endre adferd, slik at målet om flere eldre i arbeid nås.

En forutsetning for at virksomheter frivillig skal velge å bli IA-bedrifter og satse på seniorpolitikk, er at de aksepterer det medansvaret de sentrale avtalepartene kan sies å ha tillagt dem gjennom IA-avtalen. For å få et innblikk i forholdene som påvirker virksomheters vilje og evne til å satse på seniorpolitikk, må man også vite hva som skiller de som har en slik politikk fra dem som ikke har det. Disse problemstillingene belyses i avhandlingens to første artikler ved hjelp av data fra en virksomhetssurvey fra 2005. I den tredje artikkelen kartlegges og drøftes faktorer som kan ha innvirket på valget av seniortiltak og tildelingskriteriene. Det gjøres med utgangspunkt i data fra casestudier i seks kommuner med seniorpolitikk. Deretter kartlegges og drøftes den betydningen uskrevne normer og regler på arbeidsplassen kan ha for implementering og bruk av tiltak, før det undersøkes om virksomhetenes seniortiltak har bidratt til redusert tidligpensjonering.

Hovedkonklusjonen er at veien fra holdning via handling til endret adferd er lang. Selv om halvparten av norske virksomhetsledere erkjente sitt sosiale ansvar for å bidra til redusert tidligpensjonering, fulgte langt færre opp ved å ha en seniorpolitikk og seniortiltak. De forsøksvise analysene av tiltakenes effekter kunne heller ikke påvise at den samlepakken av seniortiltak som norske virksomheter tilbød i 2005 bidro til redusert tidligpensjonering.

Vitenskapelig sammendrag

For mer informasjon

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 25. aug. 2015 10:33 - Sist endret 9. sep. 2015 08:37