Disputas: Vibeke Heidenreich

Cand.polit. i sosiologi Vibeke Heidenreich ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor).

Kjønnskvotering i selskapsstyrer og rekrutteringseffekter

Vibeke Heidenreich

 

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 13. mars kl.09.15-10.00

Sted: Sophus Lies Auditorium

Tittel: Kjønnskvotering i norske selskapsstyrer sett i lys av tidligere forskning

 

 

Bedømmelseskomité:

  • Professor emerita Drude Dahlerup, Stockholms universitet,
    Statsvetenskapliga institutionen
  • Professor Elin Kvande, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Norges
    teknisk-naturvitenskapelige universitet

  • Professor Haldor Byrkjeflot Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitet i Oslo


Leder av disputas:

Professor Marianne Nordli Hansen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitet i Oslo

 

Veiledere:

  • Dr. polit. Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning (hovedveileder)
  • Professor Fredrik Engelstad, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo (medveileder)

 

Kjønnskvotering til styrer – en nødvendig døråpner for kvinner i næringslivet

Hva slags konsekvenser fikk kravet om kjønnsbalanse i styrer for rekruttering til styrer?

En hovedkonklusjon fra mine analyser, er at rekrutteringen i store trekk foregår på samme måten som før kvoteringsregelen ble innført. Det var ikke nødvendig for de som rekrutterer til styrer å sette i gang omfattende arbeid for å lete frem kvalifiserte, kvinnelige kandidater. De kompetente kvinnene fantes i selskapenes omgivelser. Aksjonærenes interesser er godt ivaretatt fordi tilgangen på kompetente kvinnelige kandidater til styreververvene er god nok.

Er kompetansekravene ved styresammensetning endret?

Hva som er egnet kompetanse i et styre, varierer. Kravet til å rekruttere kvinner, har imidlertid uten tvil ført til at de som rekrutterer til styrer har måttet vurdere selskapets kompetansebehov grundig. Ingenting tyder på at det er kompromisset med behovet for kompetanse. Tvert imot har kanskje selskapene tatt en runde til i sitt nettverk for å finne den personen som faktisk har den nødvendige kompetansen. Parallelt med søket etter kompetente kvinner, har også søkelyset på styrets helhetlige kompetanse sannsynligvis blitt sterkere.

Hva er holdningene til kvotering i næringslivet?

Kvinner som er intervjuet, har positive erfaringer med styrearbeid, både i styrer med og uten kvoteringsordninger. For mange har kvoteringsordningen ført til en bevisstgjøring: Med den samme kompetansen, er de nå ønsket i styrer som de tidligere ikke var ønsket i. Personer i beslutningstakerposisjoner, med ønske og mål om å rekruttere kvinner, formidler på sin side at de opplever sterkere støtte for et slikt arbeid i kjølvannet av kravet til kjønnsbalanse. Funnene tyder på at næringslivet på mange måter aksepterer at kjønnskvotering var et nødvendig grep.

English Summary

 

For mer informasjon

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 17. feb. 2014 08:56 - Sist endret 6. juli 2017 09:58