Disputas: Unn Conradi Andersen

Master i sosiologi Unn Conradi Andersen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor).

Når margin blir mainstream. Forhandlinger av ekteskap, foreldreskap og slektskap i mediene

Unn Conradi Andersen

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 24. oktober 2014, kl. 9.45

Sted: Auditorium 2, Georg Sverdrups hus

Tittel:

Vitenskapsteoretiske grunnlag for og analysestrategiske implikasjoner av ulike diskursteorier

 

Bedømmelseskomité:

  • Professor Thomas Johansson, Institutionen för pedagogik, kommunikation och lärande, Göteborgs universitet

  • Lektor Christel Stormhøj, Institut for samfund og globalisering, Roskilde universitet

  • Professor Dag Album, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO


Leder av disputas:

Professor Torben Hviid Nielsen,  Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

 

Veiledere:

  • Professor Wencke Fugelli Mühleisen, Inst. for medie-, kultur og samfunnsfag, UiS (hovedveileder)
  • Professor Anne Krogstad, ISS, UiO (medveileder)

 

Våren 2010 blir det klart at en norsk alenemor sitter fast i India med sine tvillingbarn født ved hjelp av surrogati. Kari Ann Volden nektes innreise til Norge med tvillingene, først fordi hun har brutt norsk lov, seinere er begrunnelsen at hun ikke har noen genetisk link til barna. Med denne saken blir surrogati ettertrykkelig satt på dagsorden i Norge. Denne debatten utgjør en viktig del av studiens empiriske materiale, og den aktualiserer en rekke interessante spørsmål. Særlig to drøftes: Hvordan forhandles ekteskap, foreldreskap og slektskap gjennom mediene i vår tid? Hvordan posisjonerer ulike motoffentlige aktører seg i offentligheten for å få anerkjennelse og tilgang til rettigheter? Blant nedslagsfeltene som undersøkes gjennom en diskursanalytisk tilnærming er, foruten den norske surrogatidebatten, debatten om kjønnsnøytral ekteskapslov og diskusjoner om oppløste og sammensatte stefamilier.

Hver på sin måte belyser disse tre mediedebattene noe av det samme: Det oppstår strid om hvordan familie og foreldreskap skal forstås og fortolkes. I debatter om stefamilien hersker det for eksempel uenighet om hvem som skal ha tilgang til foreldreskap og omsorgsfunksjoner. Hvem som har legitimitet til å fylle disse rollene tolkes delvis ulikt av myndigheter, samlivseksperter og ulike familiemedlemmer som debatterer i nettfora. I alle de tre debattene står ulike posisjoner mot hverandre i synet på hva som skal telle som en familie, og hvem som skal regnes innenfor og hvem som står utenfor familien. Ulike måter å forstå familien på oppstår imidlertid ikke i et vakuum, men er påvirket av ulike styringsinstanser. Sentralt for hvordan vi forstår familien i vår tid er blant annet en statsmakt og en mediemakt som hver på sin måte har mulighet til å inkludere, ekskludere, assimilere og tolerere ulike måter å leve sammen på.

Blant avhandlingens viktigste funn, er at de motoffentlige stemmene ofte tyr til offergjøring for å få tilgang til rettigheter. Dette kan forstås som et svar på statens rolle; rettigheter innvilges bare hvis de marginale posisjonene lar seg underordne i majoritetssamfunnet syn på kjønn og seksualitet. Et annet funn er at identitetspolitikken hele tiden trues av en nyliberal tankegang, som gjør rettighetsorienterte borgere om til konsumenter. Men bildet er sammensatt – de motoffentlige aktørene bidrar også til å endre forståelsen av hva en familie kan være. Studien bidrar dermed med empirisk fundert kunnskap om nye familieformer i en brytningstid, der sosiale og ikke-biologiske familiebånd får en mer fremtredende betydning.

Materialene som er studert, er avisartikler, politiske dokumenter, nettdebatter, en TV-dokumentar og en debattbok.

 

Vitenskapelig sammendrag

 

For mer informasjon

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 22. sep. 2014 14:11 - Sist endret 17. okt. 2019 09:26