Disputas: Marjan Nadim

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 11. september kl. 16.00

Sted: Auditorium 6, Eilert Sundts hus

Tittel: How to generalise in qualitative research: the example of migration studies.

 

Bedømmelseskomité:

• Professor emeritus Simon Duncan, Social Sciences and Criminal Justice, University of Bradford, UK

• Professor Garbi Schmidt, Institut for Kultur og Identitet, Roskilde Universitet, Danmark

• Professor Mette Andersson, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

Leder av disputas:

Professor Haldor Byrkjeflot, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

 

Veiledere:

• Professor Anne Lise Ellingsæter, ISS (hovedveileder)
• Forsker I Hilde Lidèn, Institutt for samfunnsforskning (medveileder)

 

Nå som barna av innvandrerne i Norge begynner å nå voksen alder, er det en bekymring for at de vil reprodusere familiepraksisene og -idealene som har karakterisert mange innvandrergrupper, med en kjønnskomplementær organisering av familielivet og lav kvinnelig yrkesdeltagelse. Denne avhandlingen undersøker hvordan barn av innvandrere, eller de såkalte etterkommerne, organiserer deltagelse i arbeid og barneomsorg i familien og hvordan de forstår og forklarer sine arbeid-familie praksiser.

Med utgangspunkt i kvalitative intervjuer med etterkommerkvinner med pakistansk bakgrunn, og noen av deres ektemenn, viser studien at det skjer en betydelig generasjonell endring både når det gjelder praksiser og forståelser knyttet til kvinners arbeid og barneomsorg. Selv om kvinnene i studien har vokst opp i familier med en klar kjønnskomplementær organisering, kombinerer de på ulikt vis morsrollen med deltagelse i arbeid og har barna sine i barnehage. Kvinnene utfordrer forestillingen om at det er best for barn å være hjemme med mor og fremhever barnehagen som en arena for stimuli og utvikling for barna. Morsrollen og barneomsorg forstås altså på måter som er forenelige med kvinners deltagelse i arbeid (i hvert fall når barna blir «gamle nok»), og deltagerne i studien uttrykker gjennomgående en støtte til kvinners deltagelse i arbeidslivet.

Avhandlingen viser at kulturelle forståelser av moderskap og kvinners arbeid ikke simpelthen blir overført fra foreldregenerasjonen til etterkommerne, slike forståelser blir i stedet forhandlet og utfordret i prosessen. Funnene tyder på at i et samfunn som det norske, hvor den institusjonelle og kulturelle konteksten tydelig støtter småbarnsmødres arbeid, vil etterkommerkvinner bruke muligheten til å kombinere morsrollen med deltagelse i arbeid.

 

Vitenskapelig sammendrag (engelsk)

 

For mer informasjon

Kontakt Katalin Godberg