Disputas: Marielle Stigum Gleiss

Master i samfunnsgeografi Marielle Stigum Gleiss ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor).

(Re)making political Space: Labor NGOs and migrant workers in China

Marielle Stigum Gleiss

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 12. desember 2014 kl. 9.15

Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus

Tittel: : How political space is racialised and gendered

 

 

Bedømmelseskomité:

  • Professor Nina Laurie, School of Geography, Politics and Sociology, University of Newcastle, Great Britain

  • Professor Guobin Yang, The Annenberg School for Communication and Department of Sociology, University of Pennsylvania, United States

  • Førsteamanuensis David Jordhus-Lier, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO


Leder av disputas:

           Professor Bjørnar Sæther, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

 

Veileder:

  • Førstelektor Elin Sæther (hovedveileder)
  • Professor Kristian Stokke, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO (medveileder)

 

Med språket som våpen

I autoritære regimer blir sivilsamfunnet ofte sett på som svakt, umodent og i verste fall kneblet. Men et slikt syn overser hvordan organisasjoner bruker språket som våpen for å utfordre statens definisjonsmakt, fastslår Marielle Stigum Gleiss, som 12. desember disputerer med sin doktoravhandling om kinesisk sivilsamfunn.

Gleiss har i avhandlingen studert hvordan et fokus på språk og kommunikasjon hjelper oss til å få et mer nyansert bilde av handlingsrommet til organisasjoner i det kinesiske sivilsamfunnet.

 

Nye stemmer og nye perspektiver i den kinesiske offentligheten

Gleiss har sett nærmere på grasrotorganisasjoner som jobber for å bedre levekår og arbeidsforhold blant kinesiske migrantarbeidere; kinesere som har forlatt landsbygda for å søke arbeid i byene. Mange av disse organisasjonene bruker sosiale medier og aviser for å skape oppmerksomhet rundt de sosiale problemene som intern arbeidsmigrasjon fører med seg og gi migrantarbeidere en stemme i offentligheten.

– Gjennom sine kommunikasjonsstrategier blir organisasjonene aktører i en politisk kamp om hvordan migrantarbeidere og deres sosiale problemer skal forstås. Organisasjonene bringer inn nye stemmer og nye perspektiver i den kinesiske offentligheten som utfordrer kommunistpartiets fremstillinger av migrantarbeidere og det kinesiske samfunnet, sier Gleiss.

Avhandlingen viser også hvordan organisasjonene forsøker å legitimere sin egen identitet som ikke-statlige organisasjoner gjennom å framstille seg selv og sitt eget arbeid på bestemte måter.

 

Muligheter og begrensninger

Kinesiske grasrotorganisasjoner må være kreative og utnytte de mulighetene som finnes, samtidig må de passe seg for ikke å tråkke over skiftende grenser for hva man kan si offentlig.

– Kinesisk propaganda inneholder mange slagord som har en vag betydning og derfor kan tøyes for å inkludere nye betydninger, som for eksempel «harmonisk samfunn» eller «den kinesiske drømmen». Samtidig er det en grense for hvor langt slike slagord kan strekkes, sier Gleiss.

En annen begrensning ligger i at mange temaer er sensitive og derfor ikke kan diskuteres offentlig. Et eksempel på dette er krav om uavhengige fagforeninger, som raskt tolkes som et forsøk på å utfordre partiets autoritet til å styre. Språket gir derfor både muligheter og begrensninger for kinesiske organisasjoner, samtidig som de kan forsøke å endre handlingsrommet sitt gjennom å bruke språket på nye måter.

 

Vitenskapelig sammendrag

For mer informasjon

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 4. nov. 2014 09:03 - Sist endret 8. okt. 2015 08:54